15. mai skal Stortingets utdanningskomite legge fram sin innstilling om regjeringens lovforslag. Det er ventet at forslaget blir vedtatt med regjeringspartienes og Fremskrittspartiets stemmer, melder NRKs Politisk kvarter i dag.

Lovforslaget legger opp til at alle, også privatpersoner og firmaer, skal kunne starte friskoler i konkurranse med de offentlige. 90 prosent av friskolenes kostnader blir dekket av staten, resten må tas inn gjennom skolepenger.

Advarer

Utdanningskomiteens leder Rolf Reikvam fra SV advarer mot lovforslaget, som han mener undergraver den offentlige fellesskolen, og at det vil føre til a-skoler for familier med god økonomi.

- Det betyr segregering. Det er en utvikling jeg er overrasket over at noen politiker ønsker, sier Reikvam til NRK.

Utdanningsminister Kristin Clemet er ikke umiddelbart enig. - Noen steder har det en liten segregerende effekt. Andre steder har det en integrerende effekt, sier hun om erfaringene med friskoler.

Minoriteter

Noe oppsiktsvekkende mener også Clemet andelen fremmedspråklige på noen Oslo-skoler er en god grunn til å åpne for flere privatskoler.

- I dag har man altså skoler i Oslo hvor det er 60, 70, 80 prosent, noen har tidligere sagt nesten 100 prosent med minoritetsspråklig bakgrunn. Andre skoler har nesten ingen. Og det har jo sammenheng med at skolen du går på, avgjøres av hvilket bosted du har.

- Friheten til å velge bosted er det jo først og fremst de med god økonomi som har. Et visst innslag av friskoler vil gjøre det mulig for også andre enn de som har god økonomi å velge seg til en annen skole, sier Clemet.