PRESSE: De fleste journalistene stemmer enten SV eller Arbeiderpartiet, viser en ny undersøkelse. Her fra budsjettbehandlingen i Stortinget i fjor.
FOTO: SCANPIX

- Journaliststanden har aldri vært «rødere» enn i dag, fastslo professor Frank Aarebrot da han kommenterte målingene på Mediefestivalen i Bergen torsdag.

Men selv om den norske journaliststanden er klart venstrevridd i forhold til det publikummet de skriver for, så kan man kanskje si at de er høyrevridde i forhold til spørsmålet om EU-medlemskap. Ja-flertallet i EU-spørsmålet er langt større blant journalistene enn blant folk flest.

Politisk misforhold

Ved siden av SV og Ap er det bare Høyre og Venstre som finner nåde og sympati hos journalistene. Høyre får 12 prosent av journaliststemmene, mens Venstre får sju prosent. De andre partiene får en lavere oppslutning enn sperregrensen på fire prosent som er betingelsen for å bli representert på Stortinget.

Sett på bakgrunn av at 82 prosent av journalistene mener mediene har stor eller ganske stor påvirkning på folks partivalg, kan det være grunn til å stille spørsmål ved misforholdet mellom journalistenes og publikums partipreferanser. Det er fjernsynet som påvirker velgerne mest, mener både journalister og publikum. På bakgrunn av journalistenes partipreferanser og medienes påvirkningsmakt, sier Aarebrot det er på tide å drøfte medienes makt og ansvar.

Svekket tillit

Opinion la fram sine første undersøkelser om publikums og journalistenes holdning til mediene i 1999. Den gangen var det 44 prosent av journalistene som generelt hadde stor tiltro til mediene. I årets undersøkelse er det 41 prosent av journalistene som uttrykker stor tillit til mediene. Mens gruppen journalister med stor tillit til mediene, blir færre, er andelen av journalister med middels tillit til mediene økt fra 48 prosent i 1999 til 56 prosent i 2003.

Også blant publikum minsker andelen som har stor tillit til mediene. I 1999 var det 12 prosent som ga uttrykk for stor tiltro, mens det i årets undersøkelse er 8 prosent som har denne holdningen.

Blant publikum øker dessuten gruppen med middels tillit, fra 69 prosent i 1999 til 80 prosent i 2003. De av publikum som har ingen eller mindre tiltro til mediene, er blitt færre. I 1999 var det 17 prosent i denne gruppen, mens den nå er 10 prosent.

Journalister og politikk

Rundt fem prosent av publikum uttrykker stor tillit til journalistene. Av de yrkesgruppene som de utspurte i undersøkelsen er blitt bedt om å vurdere tilliten til, er det bare politikere som skårer lavere enn journalistene. Politiet skårer høyest.

Publikum er mer tolerant overfor journalistenes politiske engasjement enn journalistene selv. Det er først og fremst når journalister framstår som politiske ledere, at publikum oppfatter det som problematisk. Over 60 prosent av publikum mener dette ikke er i orden, mens det er nesten 90 prosent av journalistene selv som mener at politisk lederskap og journalistikk ikke er greit.

Halvparten av journalistene mener at de ikke bør være medlem av et politisk parti, mens det bare er om lag 25 prosent av publikum som deler denne holdningen. De mange journalistene som ikke vil delta i politiske debatter eller engasjere seg i partipolitikk, nærer likevel politiske holdninger ved sitt bryst, mener Aarebrot.