STERKE I TROEN: Evangeliesenterets ledere Lise og Ludvig Karlsen ønsker å bruke evangeliet til å hjelpe rusmisbrukere. Dette bildet er tatt på Evangeliesenterets årskonferanse i Skien i slutten av april.
Foto: Torbjørn Berg

STØTTESPILLER: Kjell Magne Bondevik.
Foto: Privat

Til tross for at det skal være strenge kriterier for en slik omfattende statsstøtte, har verken departement eller Stortinget gått virksomheten etter i sømmene.

Ikke bedre enn andre
Evangeliesenteret har siden 1989 fått 203,8 millioner i statlig tilskudd. Siden 1998 har de fått 57,4 millioner kroner i annen offentlig støtte. De har fått 199,4 millioner kroner i gaver siden 1989.

I offentlige dokumenter hevder Evangeliesenteret at de kom svært godt ut av evalueringen av rusomsorgsorganisasjoner som ble gjort på slutten av 90-tallet.

Grunnlagsmaterialet for flere undersøkelser viser at dette ikke stemmer.

Årsregnskapet for 2002, som blir sendt inn til Sosial- og helsedirektoratet, skal dokumentere virksomheten. Evangeliesenteret kårer her seg selv til best i klassen, og henviser til stortingsmelding nr. 16 fra 1996- 1997.

Senteret hevder at 25 prosent av beboerne blir helt friske etter opphold. De hevder at tilsvarende tall for Tyrilistiftelsen er 11 prosent og Veksthuset 10 prosent.

Ingen går god for tallene
Ingen Dagbladet har snakket med, kan gå god for behandlingsresultatene Evangeliesenteret presenterer. Det kan heller ikke Lise og Ludvig Karlsen.

- I årsregnskapet henvises det til at 25 prosent har blitt helt friske. Hvor kommer de tallene fra?

- Det er en uavhengig forsker som har utarbeidet dette, men jeg vet ikke helt hvor disse tallene kommer fra. Det er styreformannen som har utarbeidet årsregnskapet. Vi pleier å si at 42 prosent er helt rusfrie, det har vi alltid gjort. Jeg vet ikke hvor de tallene stammer fra heller, jeg, men vi har gjort det i god tro. Jeg har i grunnen aldri festet meg ved disse tallene, sier Lise Karlsen.

Rapporten Evangeliesenteret henviser til, er laget av forsker Olav Helge Angell ved Diakonhjemmets høgskolesenter i 1996. Han ble engasjert av departementet på oppdrag fra Stortinget. Dette er den eneste uavhengige rapporten som er laget.

Behandlingstall er viktige for institusjonene, fordi de gode resultatene er helt sentrale når pengene skal fordeles. Flere skal ha påpekt overfor Evangeliesenteret at de ikke kan slå fast at de er bedre enn andre.

Likevel har senteret til stadighet brukt denne argumentasjonen, både offisielt og i lobbyvirksomhet.

Uriktige tall
Forsker Olav Helge Angell slår fast: - Evangeliesenteret har ingen dokumenterte holdepunkter for å hevde at de er bedre enn andre. I offentlige dokumenter bruker de en statistikk på en måte jeg ikke alltid kan gå god for.

Heller ikke tallene for de andre behandlingsinstitusjonene er korrekte. Det er de behandlingstallene Evange-liesenteret bruker for å sammenlikne seg med andre institusjoner.

Ifølge stortingsmelding nr. 16 som senteret selv viser til, svarer 42 prosent som har vært ved Tyrilistiftelsen, at de lever et liv som ikke er preget av misbruk. Ved Vekst-huset er tallet ifølge forskerne 20 prosent.

- Det er vanskelig å vite hvilke konklusjoner man skal trekke på bakgrunn av disse undersøkelsene. Man skulle gjerne brukt andre forskningsmetoder hvis man ønsker å si noe om hvilke institusjoner som fungerer best. Under de forutsetningene som ligger til grunn for min undersøkelsen er tallet 26 prosent saksvarende. Men det er svært mange usikkerhetsmomenter tilknyttet dette, understreker Angell.

I rapporten skriver Angell at resultatene ved oppfølging ved Evangeliesenteret er dårligere enn det man fant ved Tyrilikollektivet.

- Slik sett tyder ikke resultatet på at Evangeliesenteret har et bedre resultat av virksomheten sin enn andre behandlingstiltak, skriver Angell i rapporten.

Han understreker imidlertid at Evange-liesenteret også hjelper mange.

- Ikke rusmiddelomsorg
Forsker Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning, som har evaluert rusmiddelomsorgen i Norge, mener at Evangeliesenteret ikke er en behandlingsinstitusjon.

- Vi har ikke dokumentasjon på at de er bedre enn andre institusjoner - og de er heller ingen behandlingsinstitusjon. Evangeliesenteret driver med omvendelse, ikke rusmiddelomsorg, sier han.

- Jeg har ingen problemer med at de tjener penger, men man kan ikke regne dette inn i det organiserte hjelpeapparatet for rusmiddelomsorgen i Norge. De er nemlig ikke underlagt noen former for innsyn eller kontroll, sier Sverre Nesvåg.

- Det er helt legitimt å bruke bekjentskaper, og på Stortinget er det tydeligvis et ønske om å satse på Evangeliesenteret. Problemet er ikke at det store engasjementet og bekjentskapene er rettet direkte mot politikerne, men jeg kan ikke begripe at stortingspolitikerne biter på, mener Nesvåg.

En rekke kilder understreker overfor Dagbladet at Evangeliesenteret ikke er blitt evaluert på en tilfredsstillende måte. Politikerne har ikke stilt spørsmål ved hva millionene går til.

Evangeliesenteret har det siste året hatt svært anstrengt økonomi. Årsregnskapet for konsernet i 2002 viser et samlet driftsunderskudd på over fire millioner kroner.

Vil granske
Helse- og sosialdirektoratet skal nå evaluere tilskuddsordningene. Avdelingsdirektør Mari Trommald sier de nå ser på innsendt materiale.

- Vi en nå inne i en prosess hvor vi skal evaluere alle tilskuddsordningene. Vi ber alltid om rapport og regnskap fra tilskuddsmottakerne. Trenger vi utdypende informasjon, ber vi om det. Vi ser på det innsendte materialet i disse dager. Vi vil selvsagt granske Evangeliesenteret hvis det framkommer informasjon som vi ikke har, sier Trommald.

Dagbladet kjenner til at direktoratet ikke har mottatt styrets beretning, bare årsregnskapet for 2002.

Sigbjørn Molvik (SV) i sosialkomiteen på Stortinget er klar i sin sak:

- Vi ønsker å evaluere alle de frivillige organisasjonene som får støtte. Det har vi bedt direktoratet om å gjøre, sier han.