I LIVSFARE: Arbeidet med Elf-saken satte Eva Jolys liv i livsfare. I seks år måtte hun leve med politibeskyttelse. Drapstruslene mot henne var de mest alvorlige, men hun opplevde også daglige trakasserier i etterforskningen.
Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Hun forteller om truslene i boka «Er det i en slik verden vi ønsker å leve?» som kommer ut i Paris torsdag.

I dag kan hun puste ut og slipper å ha livvakter 24 timer i døgnet:

- Jeg er glad for at det er over. Det er en deilig følelse at det er slutt, sier Joly.

Andre drept
Det begynte med en liten grønn kartong stukket inn i konvolutten som hang på døra til kontoret hennes. Der sto hennes navn oppført som nummer to. Nummer én var dommer Renaud, myrdet i 1975. De andre navnene var franske dommere som alle var blitt drept siden krigen. Alle navnene var strøket over unntatt hennes.

Dette forteller hun i boka, som avisa Le Parisien kaller for «Joly-bomben». De viktigste utdragene er kommet i pressen.

Etter opplevelsen med kartongen kom andre advarsler som ikke var til å misforstå. En dag fant hun ei lita kiste i postkassa.

Forfulgt av mann
«En kveld, det er veldig varmt, følger en mann etter meg på stasjonen. Han er bred over skuldrene. Det er ikke en av disse fortapte som man møter noen ganger på forstadstog og som kommer litt for nær. Han minner heller om en sportsmann. Han ser hardt på meg. For første gang er jeg virkelig redd. Da jeg kom til stasjonen min gikk jeg av, og han også,» skriver Joly. Den gangen ble det med skrekken.

På den tida bodde hun i Bouray utenfor Paris. Det kjørte biler fram og tilbake foran huset. Noen ringte, men la bare på. En dag hadde tre biler stått parkert i timevis foran huset. Joly fikk notert numrene.

Noen dager seinere kom en annen bil forbi en rekke ganger, i en annen farge. Den hadde likevel samme falske nummer.

Samme dag ble hun innkalt til statsadvokaten. Trass i hans sedvanlige eleganse skalv stemmen litt da han sa at en gammel venn, som statsadvokaten hadde full tiltro til, hadde bedt ham om å advare henne.

I livsfare
Han hadde varslet om at Eva Joly var i fare. I virkelig fare. Umiddelbart. Hun fikk vite hvem det var men måtte sverge på å ikke si det videre.

«Da jeg fikk høre navnet, skjønte jeg at det var alvorlig,» skriver Joly.

Statsadvokaten rådet henne til å be om politibeskyttelse. Den skulle komme til å vare i seks år. Hun kunne ikke gå et skritt uten minst to livvakter og flere hvis det var kritisk.

Den første tida var overvåkingen 24 timer i døgnet. Politiet la fra seg pistolene på stuebordet, og holdt vakt i rommet ved siden av hennes. Joly er varsom med å kommentere enkelthendelser, men har bekreftet overfor Dagbladet at hun har opplevd noen episoder som ikke har vært så hyggelige. Når politiet været fare, tvang de henne ned på bakken.

Flere innbrudd
«Jeg ble som en prinsesse med to tjenere,» skriver Joly. Hun ba om at det skulle bli slutt på overvåkningen men det ble ikke innvilget.

Drapstruslene var de mest alvorlige. Men Eva Joly opplevde også daglige trakasserier i etterforskningen. Hun hadde flere ganger innbrudd på kontoret og hjemme.

Telefonen ble avlyttet. Viktige dokumenter forsvant. Et avhør ble overhørt av en kollega som hadde ringt Jolys telefon.

Dommeren i den pågående Elf-saken besluttet i går verken å avhøre Joly eller å føye boka til saksdokumentene. De tiltaltes advokater er dypt sjokkert over at boka kommer ut nå, midt i saken, men mente hun burde avhøres om truslene. Dette ble avvist av dommeren, og Jolys rolle i saken er trolig over.

Joly er nå i Paris der hun lanserer en internasjonal erklæring mot korrupsjon.

Torsdag skal hun og flere framtredende europeiske jurister på menneskerettigheter presentere en erklæring i ti punkter som har som mål å styrke den internasjonale kampen mot korrupsjon.