I 1975 marsjerte Røde Khmer gjennom Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. AKP-ere i Norge beskyldes for å være delaktige i det blodige regimet. I dag er revolusjons-romantikken borte. Og forsvar for ytringsfriheten er et helt greit levebrød for AKP-erne. Si din mening

Jon Michelet

Jon Michelet
Foto: Lars E. Bones

Trond Øgrim

Trond Øgrim
Foto: Lina Lundberg

Hilde Haugsgjerd

Hilde Haugsgjerd
Foto: Ole C. H. Thommasen

POL POT: Her på et bilde fra 1979.

POL POT: Her på et bilde fra 1979.
Foto: NTB/AP

KREMASJON: Pol Pot kremeres på et bål av bildekk, sin egen madrass og en gammel stol 18. april 1990.

KREMASJON: Pol Pot kremeres på et bål av bildekk, sin egen madrass og en gammel stol 18. april 1990.
Foto: AP

Onsdag 19. april i 1978 bringer Dagbladet en fersk rapport fra Kambodsja i forbindelse med en høring avholdt i Oslo.

Der kan vi lese at de offisielle uttalelsene fra Røde Khmer-regimet går ut på at det sosialistiske idealsamfunnet har det bedre enn på lenge. Det står i grell kontrast til flyktningenes egne beretninger: Et redselsregime «verden ikke har sett maken til siden Stalin og Hitlers dager», som avisa skrev.

INGEN KRITIKK:
Året etter utkom boka «Overfallet på Kambodsja», skrevet av blant annet AKP-erne Pål Steigan og Elisabeth Eide. Boka inneholder et intervju med Pol Pot selv.

Det nærmeste man kommer et kritisk spørsmål refererer til den «såkalte høringen» i Norge, som påsto at det foregikk grove overtramp på menneskerettighetene i Kambodsja. Intervjuerne selv avviser det, fordi det kommer fra «reaksjonære krefter», men lar likevel Pol Pot ta seg av svaringen:

«Kampanjen om brudd på menneskerettighetene i Kampuchea er en propagandakampanje som tar sikte på å isolere og knuse Kampuchea. Vi har de grunnleggende demokratiske rettighetene og menneskerettighetene som vi ikke hadde før. Folket er herrer over produksjonsmidlene og dermed over sin egen skjebne. De er frie fra sult. Demokratiet er sikret gjennom kooperativene og fagforeningene.»

Her er stridens kjerne i dag, som blant annet var utgangspunkt for statsviter Bernt Hagtvets to kronikker i Dagbladet og angrepet på tidligere AKP-ere: Hvordan kunne de være så blinde? Hvorfor så ikke de det alle hadde skjønt for lenge siden?

NAIVITET:
Noen skylder på naiviteten, andre hevder de manglet troverdig informasjon. Den andre siden påstår at de ikke ville skjønne fordi ideologien var for sterk.

Mange AKP-ere var unge. Men da folkemordene i Kambodsja pågikk, hadde flere av de mest sentrale skikkelsene passert 30 år. De trodde fortsatt på revolusjon, med eller uten våpen. De solgte alt de eide for å finansiere Klassekampen. De trodde på ettpartimodellen. De trodde ytringsfriheten var en borgelig oppfinnelse. Og kapitalismen var rota til alt ondt.

I dag er de langt fra så sikre.

Gründeren:
Navn: Pål Steigan (54)
Yrke:
Daglig leder av Artemisia
Inntekt 2001: 236000 Formue: 306000
Bosted: Oslo
Ved siden av Tron Øgrim var Steigan AKPs mest sentrale mann og maoist. Seinere har han slått seg opp som leksikonredaktør (Cappelen), forfatter og IT-mann. Startet internettrådgivningsfirmaet Artemisia i 1999. På internettsiden finner du bilde av Steigan som håndhilser på Mao. Han mener fortsatt at «kapitalismen må avskaffes».

Skribenten:
Navn: Tron Øgrim (56)
Yrke: Forfatter og journalist
Inntekt 2001: 183000 Formue: 0
Bosted: Oslo
Den gamle bryggeriarbeideren Tron Øgrim er sjefen over alle sjefer, selv om han aldri formelt var leder av AKP. Han har overlevd i lengre tid på godt betalte foredrag og artikler - helst for næringslivet. Har skrevet flere bøker om marxisme, datarevolusjonen, sportsgærninger og romaner. Han var gift med Jorun Gulbrandsen.

Lektoren:
Navn: Peder Martin Lysestøl (63)
Yrke: Førstelektor ved sosionom-utdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Leder for Sør-Trøndelag RV
Inntekt 2001: 385000 Formue: 0
Bosted: Trondheim
Lysestøl satt i AKPs sentralkomité fra 1973. Han har sittet i RVs fylkesting i 12 år og skriver økonomikommentar i Klassekampen hver fjerde torsdag. Han har også skrevet flere bøker og innrømmer i dag at ytringsfrihet ikke var AKPs sterkeste side.

Professoren
Navn: Sigurd Allern (56)
Yrke: Professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo
Inntekt 2001: 399000 Formue: 0
Bosted: Oslo
Allern var den første lederen av AKP(m-l) fra 1973. Har vært redaktør av Klassekampen. Magister i sosiologi med doktorgrad i medievitenskap. Har siden lært opp journalister i kunsten å være kildekritisk og tilhenger av ytringsfriheten. Var gift med Hilde Haugsgjerd.

Forfatteren:
Navn: Jon Michelet (59)
Yrke: Forfatter og journalist
Inntekt 2001: 492000 Formue: 0
Bosted: Larkollen (Rygge)
Michelet er AKP-bevegelsens og Oktober-forlagets mest fargerike skikkelse. Han har vært redaktør av Klassekampen. Også kjent som journalist i Vi Menn, krimforfatter og fotballentusiast - og for sin standhaftige tro på det klassiske besteborgelige opprøret. Michelet har tatt opp forfatteryrket etter en lengre pause.

Lederen:
Navn: Jorun Gulbrandsen (55)
Yrke: Leder av AKP og lærebokforfatter
Inntekt 2001: 146000 Formue 2001: 313000
Bosatt: Oslo
Gulbrandsen begynte som lærer i 1971 og var aktiv i Oslo AKP fra 1973. Ifølge henne selv tok hun oppgjør med partiets totalitære sider ved det avgjørende landsmøtet i 1984, hvor 20 AKP-medlemmer meldte seg ut i protest fordi de synes ettpartimodellen fortsatt var en god idé. Lever av å skrive lærebøker.

Historikeren:
Navn: Sverre Knutsen (58)
Yrke: Førsteamanuensis i økonomisk historie ved handelshøgskolen BI i Oslo.
Inntekt 2001: 293000 Formue: 0
Bosted: Oslo
Knutsen tilhørte den innerste kjernen i AKP. Var med på flere reiser, blant annet til Kina. Fikk kallenavnet «Stalin-Knutsen» fordi han forsvarte Moskva-prosessene. Har seinere gjort det bra som gründerhistoriker og som konsulent for småbedrifter.

Redaktøren:
Navn: Hilde Haugsgjerd (51)
Yrke: Sjefredaktør i Dagsavisen
Inntekt 2002: 887000 Formue: 0
Bosted: Oslo
Haugsgjerd var medlem av AKP omtrent fra starten i 1973, men det var i Rød Ungdom hun utmerket seg. Hun sluttet som RV-leder da hun begynte på Journalisthøyskolen i 1981 og like etterpå fikk jobb i kristen-avisa Vårt Land. I 1984 begynte hun i Dagbladet, i 2001 ble hun sjefredaktør i Dagsavisen. Har skrevet flere bøker.

Lektoren:
Navn: Finn Sjue (59)
Yrke: Førstelektor ved Journalisthøgskolen i Oslo
Inntekt 2001: 307000 Formue: 106000
Bosted: Oslo
Sjue var en sentral mann på 1970-tallet som redaktør av Klassekampen. Han beskrives som «ekstremt lojal». Satt også i AKPs ledelse og ble viktig i utformingen av Midtøsten-politikken med sitt Palestina-engasjement. Har gjort det til en livsoppgave å overvåke dem som overvåket ham.

Flere AKP-ere:

Elisabeth Eide, 1. amanuensis, journalistutdanningen, Oslo.
Kjersti Ericsson, professor, institutt for kriminologi, Oslo.
Liv Finstad, professor, institutt for kriminologi, Oslo.
Torstein Hjellum, statsviter, Bergen.
Hanne Müller, sosialantropolog, Bergen.
Rune Ottosen, journalistikk-professor, Oslo.
Terje Tvedt, historiker, Bergen.
Roald Helgheim, journalist, Dag og Tid.
Olav Mugaas, adm.direktør, Aftenposten.
Alf Skjeseth, journalist, NTB.
Bjørn Westlie, journalist, Dagens Næringsliv.
Helge Øgrim, journalist, Dagbladet.
Tuva Gry Øyan, journalist, tidl. Dagsavisen.
Knut Olsen, journalist, NRK.
Liv Jørgensen, journalist, Dagbladet.
Frøydis Armand, skuespiller.
Per Bangsund, redaktør, Kagge forlag.
Per Bjarne Boym, direktør, Museet for samtidskunst.
Toril Brekke, forfatter.
Sæmund Fiskvik, IFPI-direktør og spellemanngeneral.
Anders Heger, Cappelen-sjef.
Edvard Hoem, forfatter.
Espen Haavardsholm, forfatter.
Otto Jespersen, komiker.
Geir Mork, Gyldendalsjef.
Gert Nygårdshaug, forfatter.
Tor Obrestad, forfatter.
Egil «Drillo» Olsen, tidl. landslagstrener i fotball.
Dag Solstad, forfatter.
Thorvald Steen, forfatter.
Rita Westvik, tidl. NRK.
Egil Fossum, 1. amanuensis, journalisthøgskolen i Oslo.


Les mer om skrekkregimet og si din mening
 

Søk i skattelistene