Det er ikke før det er blitt så mørkt at vi knapt kan skimte veien at Paul snur seg og sier: - Du spurte aldri hva som skjedde med min familie.
VENNER I NØDEN: Soeur-Sou (42) og Nov San (48) kjempet på hver sin side under borgerkrigen. Nå er de som brødre, sier de. De to har tatt med familiene sine og annektert land, ingen hjelper krigsinvalider i Kambodsja. Soeur-Sous sønn Som Chhay (6) jobber som en liten mann, forteller faren stolt.
Foto: Tone Rønning
MISTET MANGE: Paul mistet tre søsken, moren og faren under Røde Khmer-regimet. - Den jævelen, sier han om Pol Pots herjinger.
Foto: Tone Rønning
LEK PÅ GRAVEN: Gutten leker rundt Pol Pots grav. Han vet hvor han skal trå for å unngå landminene.
Foto: Tone Rønning
HODESKALLER: Et vitnesbyrd på Pol Pots herjinger.
Foto: Tom Martinsen
Pauls motorsykkel har tatt oss til tidligere Røde Khmer-land. Her gjemte Pol Pot seg til han døde, eller ble drept av sine egne i 1998. Ingen vet. Eller: noen vet.
Sakte siger soldatene mot oss, en trebom står åpen - på den andre sida folder Thailand seg ut. Blå røyk fra svidd skog ruller utover jungelen under oss. De tidligere Røde Khmer-soldatene vokter grensa for 18 dollar måneden. De har vært soldater i hele sitt liv og kan ingenting annet. Nå er de regjeringssoldater.
- Alle drepte alle. Nå slipper vi være redde for at noen vil drepe oss, eller at vi må drepe noen. Det var ingen lover under Pol Pot, sier Ren Phen.
Han har vært soldat siden 1971 da han fulgte kongens råd og «gikk til skogen» - der Røde Khmer gjemte seg og rustet opp.
Vi går mot Pol Pots grav. Paul Hay stanser opp, harker opp ei real klyse og spytter.
- Den jævelen.
Det er ikke før jungelen sukker og svartner rundt oss og alt som er igjen av dagen er ei mørkeblå stripe over fjellene, han sier det han har tenkt hele dagen.
- Det er bare meg og søsteren min igjen. Vi var sju. Fem søsken. Mamma og pappa. Søsteren min overlevde fordi hun studerte i Vietnam.
17. APRIL 1975 rykket Røde Khmer inn i Phnom Penh og styrtet det høyreorienterte Lon Nol-regimet. Tidligere ansatte under Lon Nol ble systematisk likvidert, intellektuelle og kunstnere nærmest utryddet, bybefolkningen ble sendt i arbeidskolonier på landet, familier splittet. Kambodsjanerne sultet over rissekkene de sendte til Kina. I fire år lukket verden øynene. Det fortsatte de med. 1,7 millioner mennesker mistet livet ifølge Amnesty International.
Her var det Pål Steigan, AKP(m-l)s formann hilste på statsminister og kommunistenes generalsekretær, Pol Pot, også kjent som Saloth Sar, i 1978.
I går var det valg i landet, trolig blir den tidligere Røde Khmer-kommandanten Hun Sen og hans parti CPP (Cambodian People's Party) sittende. Det har vært flere politiske drap i landet denne våren.
Den 6. juni ble det endelig klart at det blir et internasjonalt rettsoppgjør mot lederne av Røde Khmer, etter at FN-forhandlingene startet i 1997 og endte med at FN trakk seg ut i 2002. Forutsetningen fra kambodsjansk side var at dette skulle skje i Kambodsja, med kambodsjanske dommere i tribunalet.
- Hvordan skal vi finne dommere i dette landet som ikke er korrupte? Vi har overhodet ingen internasjonal standard i vårt rettssystem og vår regjering har ikke hatt noen politisk vilje til å gjennomføre et rettsoppgjør , sier doktor Kek Galabru, president i menneskerettighetsorganisasjonen Licadho.
| LES MER OM KRANGELEN: | ||
|
| ||
- DET TAR BARE FIRE ÅR å drepe nærmere to millioner mennesker, men 24 år å komme fram til en avtale så vi kan stille de ansvarlige for retten. Dette handler om Kambodsjas historie, vi er gisler av fortida, sier lederen for The Documentation Center of Cambodia, Youk Chhang.
Dokumentasjonssenteret samler inn bevis på drap og massegraver, og vitneutsagn fra ofre og drapsmenn.
Bare de siste fem åra har dokumentasjonssenteret avdekket 19 446 massegraver, 167 fengseler, noen utstyrt med torturkamre hinsides fatteevne.
Stadig nye ofre føyer seg inn i rekka over drepte. Og stadig nye drapsmenn.
HALVVEIS MELLOM Phnom Penh og Sihanoukville har tidligere soldater og fiender annektert land og satt opp hyttene sine. Mødrene og fedrene har en ting felles: de mangler alle en arm, to armer, en fot, to føtter. De er ofre for krig og landminer.
Av landets 13 millioner innbyggere er det to millioner handikappede.
- Disse har vært fattige krigere siden 1970, sier Touch Seor-Ly, lederen for landsbyen og tidligere Røde Khmer-soldat.
- Det eneste vi kunne var å kjempe, men ingen støtter oss når krigen er over. Vi vil leve som andre.
De tidligere soldatene finner tilbake til det de en gang ville bruke livet sitt til her i Veal Veng, plante mango, kokosnøtt, papaya og banan - og høste.
Soeur-Sou (42) mangler begge armene. Nov San mangler beina.
- Vi var fiender, nå er vi brødre. Vi vil ha Røde Khmer-lederne stilt for rettssak. De må finne dem som drepte det kambodsjanske folket. Pol Pot sa det var Hun Sen (nåværende statsminister, journ. kom.) og vietnameserne som drepte det kambodsjanske folket. Hun Sen sier det var Pol Pot, sier de.
Og avslutter:
- Vi soldatene visste ingenting.



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen