I budsjettforliket mellom regjeringen og Arbeiderpartiet i fjor høst ble det foreslått og vedtatt å bevilge 1 milliard norske kroner til dette formålet.
Forleden ble det avdekket et underskudd i våre hjemlige helseforetak på fire milliarder kroner. Inn imellom disse to tallene bykset Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen, som har hatt litt lite mediedekning i det siste, med et klassisk, men kynisk og brutalt populistisk forslag: Han vil ta vaksinemilliarden fra fattige barn som risikerer å dø, og gi til helseforetakene i verdens rikeste land, der alle barn automatisk blir vaksinert.
Hagen foreslår ikke å dekke inn sykehusenes underskudd med veibevilgninger, reduserte skattelettelser, skatt på aksjeutbytte eller luksusforbruk. Nei, han vil ta det fra brune barn, slik at de risikerer å dø av banale sykdommer som meslinger, røde hunder, kikhoste og så videre. I Hagens syke verden er milliarden til disse barna å regne mot norske pasienter, ikke mot friske bilister eller luksusforbrukende aksjespekulanter.
Utspillet fra Hagen viser en brutal side som ikke har vært så tydelig på en stund. Hagens spesialdistanse var en gang å henge ut svake, utsatte grupper og stemple dem negativt for å score sine billige politiske poeng. Da partiet steg på meningsmålinger og i valg, kom dette i bakgrunnen, og han har posert både som statsmann, nasjonsbygger og svake gruppers venn. Han hadde til og med en stortingspresident i magen.
Vaksineutspillet viser at han ikke har format til å fylle noen av disse rollene han tidvis poserer i. Hagen eier nemlig ikke skam.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen