- Gruppe 1 -->Norske Karin Sham Poo advarer mot å glemme barna i Irak. UNICEF-toppen er redd for hva kaoset og frykten gjør med barnesinnene.

 BEKYMRET: Karin Sham Poo håper at det snart blir så rolig i Irak at UNICEF kan sende medarbeidere dit.

BEKYMRET: Karin Sham Poo håper at det snart blir så rolig i Irak at UNICEF kan sende medarbeidere dit.
Foto: Robert S. Eik

 TRAUMATISKE OPPLEVELSER: Irakiske barn har et hverdagsliv preget av utrygghet og konflikter. Her ønsker noen irakiske barn fra landsbyen Al-Shohadaa amerikanske soldater velkommen i begynnelsen av juni.

TRAUMATISKE OPPLEVELSER: Irakiske barn har et hverdagsliv preget av utrygghet og konflikter. Her ønsker noen irakiske barn fra landsbyen Al-Shohadaa amerikanske soldater velkommen i begynnelsen av juni.
Foto: Nikola Solic/Reuters

-  BARNA VIL VÆRE de som lider mest i en slik situasjon. De har et dagligliv med traumatiske opplevelser. Å vokse opp i en situasjon hvor bomber eksploderer rundt dem, kan være negativt for barns utvikling, sier Karin Holmgrunn Sham Poo.

Den viseadministrerende direktøren i FNs barnefond er hjemme i Norge på ferie. I løpet av sine 17 år i denne stillingen har hun sett barns elendighet over store deler av verden. Akkurat nå tenker hun på hvordan barna i Irak har det, omgitt av daglige bilbomber og trefninger mellom opprørere og soldater.

-  Bekymringen er hvordan den lange tida med konflikt vil påvirke barna. Det er viktig at man fokuserer på den psykiske utviklingen i tillegg til mat og medisiner. I Libanon så vi for eksempel at en hel generasjon ikke opplevde annet enn konflikt, sier Sham Poo.

Heller ikke Iraks nære historie er noen oppskrift for harmoniske liv. Først Iran- Irak-krigen på 1980-tallet, deretter Golfkrigen, så FN-sanksjonene mot landet og i fjor krigen som felte diktatoren Saddam Hussein.

NÅ ER DET IKKE lenger frykten for Saddams terrorstyre som er problemet. Men lovløsheten de ser rundt seg: plyndring, kidnappinger og bomber. Til avisa The Independent forteller irakere at de er mest bekymret for all usikkerheten og volden de har rundt seg.

Noen skaffer seg egne våpen. Andre lengter tilbake til tida med Saddams jerngrep. At de overtar styret selv nå, betyr mindre når tilværelsen er preget av frykt og vold, sier oppgitte irakere.

UNICEF-TOPPEN Karin Sham Poo vet at det oftest er kvinner og barn som er de største ofrene i kriger og konflikter. Irak er neppe noe unntak.

Nær halvparten (44 prosent) av Iraks befolkning er under 15 år. Og av rundt 4,2 millioner barn som er under fem år, er en av fire feilernært. Mange av dem dør før de blir så gamle, med diaré og luftveissykdommer som de hyppigste dødsårsakene, viser Unicef-tall fra før krigen brøt ut i fjor. Derfor er det viktig å få skaffet barna rent vann og å få skikk på kloakksystemet.

De harde FN-sanksjonene på 90-tallet gikk hardt utover barna.

-  Det er vanskelig å si om barnas situasjon er blitt noe forbedret. Før koalisjonen gikk inn i fjor, fikk vi heldigvis vaksinert mange for meslinger. Og vi prøver å hjelpe de svakeste gjennom de lokale myndighetene. Men det har vært vanskelig. Vi har fått inn en god del medisiner, men vet ikke om det er nok, sier hun.

LYSPUNKTET ER at mange irakiske barn går på skole.

-  Det er viktig at man ikke bare ser på ting som gjør at de overlever, men også på utdanning og det psykososiale arbeidet. Barna har vært gjennom en veldig turbulent situasjon. Så det er viktig å fokusere på det mest normale, sier Karin Sham Poo.

Ifølge Redd Barna er barnas sikkerhet fortsatt et stort problem. Landminer og våpen truer barna daglig. Skoler og klasserom ble brukt som militærbaser og kan huse udetonerte eksplosiver. Og mange skoler er ødelagt etter krigføringen. Ingen vet hvordan dette slår ut på barna.

En irakisk lærer forteller til The Independent om en kollega som ikke torde si ifra om elever som jukset under eksamen. Han var redd for å bli angrepet av dem. Danske soldater har møtt på aggressive barn og lurer på hvordan de skal takle dem. Ifølge avisa Politiken er de lei av å bli angrepet av barn utstyrt med stålkuler og enkle våpen. Derfor undersøker de nå om det finnes alternative våpen som de kan bruke mot barna.

AKKURAT NÅ er det så utrygt i landet at UNICEF ikke tør sende inn noen internasjonale medarbeidere. De jobber på avstand fra Jordans hovedstad Amman. Inne i landet jobber lokalt ansatte. Også de må ta forholdsregler akkurat nå og kan ikke bevege seg som de vil.

-  Hva skjer etter at overgangsregjeringen har tatt over?

-  Vi vet ikke mer enn folk flest. Men jeg antar at de som vil destabilisere Irak, vil fortsette med det. Den midlertidige statsministeren har uttalt at Irak ikke skal la seg destabilisere av den grunn. Så vi får bare håpe og tro det beste, sier Karin Sham Poo.

 

Søk i skattelistene