GUANGZHOU (Dagbladet): Dyremarkedet i Guangzhou var mye større før. Etter sars-epidemien ble det kraftig redusert, men her er det ingen kontroll verken med dyr som kommer inn eller går ut.

En mindre lastebil er nesten ferdig med å losse katter og hunder. Mannen på lasteplanet bruker en stor jernklype rundt halsen på kattene når han drar dem opp fra de trange burene og kaster dem ned i et nytt bur på bakken. Plutselig kaster en av mennene en bitte liten valp mot oss. Valpen spreller der den strever med å komme seg på beina igjen.

Mannen som kastet valpen, ler høyt.

Selger slanger
Fluene surrer. Det stinker. Jeg tråkker i hundemøkk. En av mennene kjører en lang kniv gjennom halsen på ei geit mens den holdes nede av flere menn. Blodet og krampetrekningene forteller at vi er vitne til et taust geitedrap.

-  Noen av disse slangene er svært giftige. Vi selger dem for 100 yuan (ca. 80 kroner, red.anm.), forteller kvinnen som selger slanger.

Kundene til dette dyremarkedet er først og fremst restauranteiere i Guangzhou, men også mange innbyggere kommer innom for å handle.

Åtte i hvert bur
Vi går videre. Her er høner og kyllinger, ender, gjess, skilpadder, rotter og fisk. Noen av bodene yrer av liv. Andre selgere spiser eller sover.

Vi trodde vi hadde sett det verste da vi får øye på en rød lastebil som kommer tutende inn på markedet. Den blir borte for oss og vi går for å lete.

Vi finner den rundt hjørnet i den andre enden av markedet. Mindre lastebiler rygger inntil. En av de mange mennene som nå kommer for å se på lasten, forteller oss at det er ca. 2000 dyr på planet. Noen få kaniner, men mest hunder og katter - nesten 2000 presset sammen på en bil.

På lasteplanet er bur stablet i fem meters høyde, de er bare om lag 30 centimeter høye og en meter lange. I hvert bur er det minst seks- åtte hunder. Øynene til hundrevis av katter og hunder lyser av fortvilelse.

-  Nydelig kjøtt
Dette er tradisjon i verdens eldste kulturland. Sørkineserne slakter ikke hund og katt for å døyve sult, men fordi de ser på kjøttet som en delikatesse.

-  Jeg spiser gjerne hund om vinteren. Kjøttet er nydelig. Slanger er både godt og sunt, men katter spiser jeg ikke, forteller Chen, vår sjåfør.

Et nedslitt dekk kastes foran lasteplanet. Noen menn hopper opp med avbitertang. Katter og hunder kastes ned på dekket mens de er i burene. Vi kan høre knasingen av bein. Det mjaues og bjeffes.

Noen av hundene prøver å bite i stykker gitteret. Noen virker desperate, andre apatiske.

-  Alle disse dyrene er avlet lenger inne i landet for salg på dette markedet, forteller en av mennene. Han forteller også at en stor hund selges for 250 kroner, en middels for 160 kroner og en liten for 80 kroner til restauranteiere.

Lekeplass
Mange av dem som jobber på markedet i Guangzhou, bor i leilighetene over salgsbodene. Mange barn har dette som lekeplass. De løper rundt lastebilen, roper og ler. Akkurat som sine fedre. Tradisjonen går i arv.

-  Noe sånt har jeg aldri sett i Beijing, sier vår 28 år gamle guide.

En mann i hvit skjorte som utpeker seg som «sjef» for lossejobben, antyder at vi bør gå. Vi har også fått nok. Men så ser vi en flott, hvit hund som tas rett ut av skåldekaret. Med sylskarp kniv flås pelsen av. Hunden pakkes deretter inn i hvit plast og legges på bagasjebrettet til en motorsyklist.

-  Jeg betalte 120 kroner, sier han med et lurt smil.

Bruker alt
Kineserne er kjent for å utnytte hver minste lille trevl i dyrene de spiser. Beina brukes til å koke suppe.

-  Det eneste med fire bein som kineserne ikke spiser, er bord og stoler, sier Jan Fossberg. Han er Norges fiskeriutsending i Kina og Korea, med base ved Norges ambassade i Beijing.

Av de mange markedene han har besøkt, er markedet i Guangzhou blant de verste. Norsk laks hører ikke hjemme i et slikt miljø. Ikke vi heller.

Men en svart katt kom seg unna da gitterdøra spratt opp. Den fant friheten istedenfor døden. Et lykkelig øyeblikk på dyremarkedet i Guangzhou.