KRITISERER BONDEVIK: - Det er meningsløst av Bondevik, Steensnæs og de andre å insistere på at de ikke blander religion og politikk. Det gjør de i høyeste grad, sier religionsforsker Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo, forfatter av boka «Gud i norsk politikk».
Foto: Jeanette Landfald

Et voldsomt samrøre
-  Bondeviks aktive deltakelse i Fellowship-stiftelsen må forstås i en global sammenheng. Nettverket er en del av den evangeliske kristendommen som sprer seg raskt over hele verden. Den forandrer religionen og samfunnet, sier han.

-  Også i Norge ser vi at skillet mellom religion og politikk er i ferd med å forsvinne. Derfor blir det meningsløst av Bondevik, Steensnæs og andre å insistere på at de ikke blander religion og politikk. Det gjør de i høyeste grad, sier han.

Dagbladet omtalte i går Bondeviks møte med seks presidenter fra Balkan, som ikke ville kommet i stand uten kontaktene han har fått gjennom Fellowship-stiftelsen. Ifølge Brekke et eksempel på den politiske betydningen av trosfellesskapet.

Ubehagelig for KrF
Han mener reportasjen i Dagbladets forrige lørdag dokumenterer hvor mektig nettverket er og hvordan de hemmeligholder arbeidet.

-  Bondevik presenterer enten en blank løgn eller så vil han rett og slett ikke forholde seg til virkeligheten, sier Brekke.

-  Fellowship-stiftelsen er lukket og mektig. Grunnen til at KrF-ere benekter det må være at den moderne verden forventer et skille mellom religion og politikk. Derfor føler de ubehag når sannheten kommer ut, sier Brekke.

I boka «Gud i norsk politikk», dokumenterer han hvordan guds-troen til Bondeviks KrF-statsråder får konkrete utslag: Religiøse ledere mottok sterkere støtte både politisk og økonomisk enn under noen tidligere regjeringer.

Støtter Aril Edvardsen
Et eksempel er forholdet til evangelisten Aril Edvardsen fra Troens Bevis. Han reiser verden rundt med skriftlige støtteerklæringer og presanger fra regjeringen. Når han kommer hjem, sender han søknader om økonomisk støtte.

UDs Midtøsten-desk behandlet en søknad om å betale utgiftene til et arrangement på Vestbredden og i Gaza i1998. Embetsverket mener klart at det ikke er støtteverdig:

«Enig i at vi ikke gir støtte. UD har tidligere sagt nei til søknader fra Aril Edvardsen blant annet fordi de inneholder elementer av evangelisering,» skriver saksbehandler.

Statråd Hilde Frafjord Johnson (KrF) opphevet avslaget:

«I henhold til samtale med utenriksministeren: Dette opplegget er interessant og støtteverdig.»

Og dermed fikk Aril Edvardsen pengene.

Aril og Kjell Magne
Aril Edvardsen skriver til Fidel Castro i 1998: «The Norwegian government has often assisted me in preparing my visits to several countries. Our Prime Minister Kjell Magne Bondevik and Foreign Minister Knut Vollebæk are my personal friends ... The Norwegian Foreign Minister is willing to act as a link for me in this matter ...»

Religionsforskeren konkluderer: «Hvis vi setter alle disse detaljene i perspektiv, kan vi slå fast at religion var et langt viktigere element i Norges utenrikspolitikk under Bondevik-regjeringen, enn under foregående regjeringer.»

Seniorforsker Iver B. Neumann ved NUPI, og tidligere seniorrådgiver i UD, støtter Brekkes analyse:

-  Gud fosser fram som en mye sterkere kraft i norsk og internasjonal politikk. Det betyr at med KrF ved makten bør de som vil ha innflytelse, utvikle en større sensitivitet for religiøse spørsmål, sier han.

-  Man får rett og slett lettere makt i Norge hvis man deler Bondeviks tro. De som ikke gjør det, kan lett føle seg ekskludert, sier Iver Neumann.

Brekke påpeker at Bondevik-regjeringens kristne statsråder har utviklet et maktsentrum på siden av den formelle utenrikspolitikk.

Skeptisk embetsverk
-  Det er person- og trosbasert et uformelt diplomati som helt åpent blir brukt. Religiøse ledere får en større rolle. Det kan skape positive resultater i fredsarbeid, men er samtidig problematisk, og reiser tvil om hvem som står ansvarlig hvis noe går galt, sier Brekke.

-  Det skaper sterke motforestillinger i embetsverket, som synes utviklingen er skummel, sier Brekke, som har intervjuet en rekke UD-byråkrater.

Neumann sier Bondeviks forsikring om at religion og politikk ikke blandes, ikke gir mening: -  Bare det faktum at vi har en statskirke, opphever det skillet. Den lutherske tro er selve inngangsverdien i det norske samfunnet, sier han.

-  Brekke dokumenterer at sammenblandingen er det historisk normale. Det er bare de siste par hundre åra som har vært et unntak. Nå er religionen igjen på frammarsj. Fundamentalisme får stadig sterkere feste, sier Neumann.

Ultra-konservativt
Brekke hevder samlingen om Jesus i Fellowship-stiftelsen mellom Bondevik og ultrakonservative kristne i USA er naturlig - tross politiske forskjeller.

-  Bondevik og mange KrF-politikere er påvirket av den amerikanske formen for religionsutøvelse: den vekkelsesbaserte, inderlige troen. De ser sekulærfundamentalismen, som Edvardsen og Bondevik kaller det, som en stor trussel.

-  Mens amerikanerne er åpne om hvor sterkt de mener Bibelen skal styre samfunnet, er det svært vanskelig å få Bondevik til å snakke om forholdet mellom religion og politikk, sier Brekke.