Hvem tror politikerne egentlig det er som eier byen?

DET FOREGÅR EN kolonialisering av det offentlige rom. Franskmenn og amerikanere har i all hemmelighet invadert 22 byer og kommuner.

DU HAR KANSKJE blitt immun allerede. Av alle de nakne kroppene, av realityansiktene og parfymereklamene som har tatovert byene våre de siste åra. Åpne opp øyene og se: Det kommer mer. I opptil 20 år skal franske JCDecaux og amerikanske Clear Channel fylle nærmere 2000 reklameflater rundt om i Norge - men vi vet ikke hvor. Avtalene er hemmelige. I Oslo har vi nå, takket være Aftenposten Aften, til slutt fått vite at vi skal få 160 reklamemonter, riktignok i bytte mot bysykler og leskur. Men i løpet av våren skal vi også støte på 70 fire meter høye selvlysende reklametårn i Oslo sentrum. I bytte mot dette får vi ingenting. Reklamegevinsten på 11 millioner tar JCDecaux og Hafslund på deling. Det er bra timebetaling for å vedlikeholde noen nedstigningstårn til T-banen.

NOEN VIL MENE at reklameskiltene gir oss en smak av London eller New York. At vi endelig kan føle oss som storbymennesker. Det kan man i så fall takke Oslo kommune for. Oslo har vedtatt nulltoleranse mot ulovlig reklame. Reklamen skal være pen, og ikke skjemmende, sier byrådsleder Erling Lae. Dermed er vi i den absurde situasjon at et amerikansk reklamebyrå kan teppebombe oss med såkalt estetisk reklame mens det lokale favorittbandet ditt ikke kan henge opp en plakat uten å få bot. Hvem tror politikerne egentlig det er som eier byen?

ALT DET SOM forteller om en levende by med deltakende mennesker skal temmes inn i en kommunal estetikk. Turistblikket blir bestemmende for hvordan byen skal se ut, sier sosiolog Oddrun Sæther i siste nummer av magasinet Socius. Slitne og fattige mennesker i byrommet skal ryddes bort og uren reklame skal fjernes. Noen kjøper et visuelt rom og bestemmer hvor tanken og bevisstheten skal rettes, sier hun. Og dermed er vi ikke lenger medskapere av byen.

FOR SIST GANG du sto og ventet på T-banen - hva så du da? Du så skiltene foran deg, du så Hennes & Mauritz-dama og du tenkte at den veska ville du ha, du så ikke det lille sosiale spillet mellom barna som sto ved siden av deg. Noen har tatt blikket ditt.

OG GODTAR DU denne utviklingen, godtar du dette: Du er en kunde, ikke en borger. Det massive reklameuttrykket i byen forteller at du er vurdert som forbruker. Filosofen Walter Benjamin ville sagt at flanørrollen din er utarmet. Det er ikke så greit å streife formålsløst rundt i byen og oppleve den som noe personlig og samtidig felles når det vulgærøkonomiske språket er så tydelig. Politikerne har gitt to mediebyrå tillatelse til å ta fra deg meddikterevnen. Men det er møter mellom mennesker og fantasien som skaper en levende by. Det er vi som eier byen.