Utslippene skal halveres. - Vi må innstille oss på radikale endringer, sier miljøministeren.

(Dagbladet.no): Miljøvernminister Knut Arild Hareide har store ambisjoner. Ikke bare skal Norge oppfylle sine forpliktelser i Kyoto-avtalen. Om drøye 40 år skal Norge bli et lavutslippsland. Utslippene av klimagasser skal mer enn halveres. Det skal skje både gjennom nasjonale tiltak og kvotehandel. Det lovet miljøvernministeren overfor Dagbladet.no under CICERO Senter for klimaforskning sin Kyoto-markering i dag.

KYOTO SMAKTE: Kaken smakte, og Kyotoavtalen er viktig. Men det trengs mer, sa miljøvernminister Knut Arild Hareide under markeringen av at Kyoto-avtalen i dag.

KYOTO SMAKTE: Kaken smakte, og Kyotoavtalen er viktig. Men det trengs mer, sa miljøvernminister Knut Arild Hareide under markeringen av at Kyoto-avtalen i dag.
Foto: Anne Marte Blindheim/ Dagbladet

KYOTOKAKE: Kyotoavtalen trådte i kraft i dag. CICERO Senter for klimaforskning markerte dette i Oslo i dag.

KYOTOKAKE: Kyotoavtalen trådte i kraft i dag. CICERO Senter for klimaforskning markerte dette i Oslo i dag.
Foto: Anne Marte Blindheim/ Dagbladet

I løpet av uker skal det nedsettes et nytt utvalg som skal utrede hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Utvalget skal ta utgangspunkt i at de nasjonale utslippene av klimagasser skal reduseres med 50 - 80 prosent innen 2050. Utvalget skal virke i 18 måneder.

- En så stor reduksjon i utslipp vil kunne medføre store endringer i hvordan vi lever på. Hvordan ser du for deg samfunnet i 2050?

- Det blir spennende å se. Vi må innstille oss på radikale endringer.

For å nå de ambisiøse klimamålene skisserer miljøvernministeren en rekke konkrete tiltak som kommer.

  • Det er inngått en avtale med prosessindustrien fra 01.01.05 til 01.01.07 om å redusere utslippene fra bransjen med 20 prosent.

  • Det kommer nye avgifter for utslipp av de nye klimagassene HFK og PFK. Fra før har vi avgift på CO2.

  • Det opprettes et nytt forskningsfond på to milliarder kroner for CO2-håndtering

  • Det skal satses flere hundre millioner på fornybar energi som solenergi, vind- og bølgekraft. Hareide kaller dette en historisk satsing.

- Dette er en stor dag for det internasjonale klimaarbeidet. Men vi må gjøre mye mer en Kyoto-avtalen. Kyoto-avtalen er bare et første steg. Vi er nødt til å ha mer ambisiøse tiltak. Vi trenger Kyoto 2, 3, 4, 5 og kanskje 6, og Norge skal være en pådriver, sa miljøvernministeren.


Ikke nok
Kyoto-avtalen blir gjeldende i dag for de landene som har ratifisert den, og går ut på at Norge ikke skal øke utslippene mer enn en prosent fra 1990-nivå, fram til 2012. Samlet skal alle i-land redusere sine utslipp med fem prosent.

Dersom forpliktelsene i Kyoto-avtalen overholdes, vil det redusere de globale utslippene med fem prosent. Men det er ikke nok for å stanse den globale oppvarmingen. FN har sagt at utslippene må reduseres med mellom 50 og 70 prosent. Klimautfordringen er enorm.

Fra 1990 til 2003 økte Norge i stedet utslippene med ni prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2002 måtte Norge bare redusere sine utslipp med fem prosent for å nå målet. Den høye utslippsveksten gjør nå at vi nå må redusere med mer enn 20 prosent for å nå målet. Direktør Steinar Sørensen i UNEP/GRIP-Arendal skriver i en pressemelding i dag at de globale CO2-utslippene vil øke med 60 prosent fra 2002 - 2030. UNEP/GRIDs tall viser at de rike landene i 2002 lå svært godt an til å nå sine forpliktelser, takket være store reduksjoner i Øst-Europa og Russland. Men gevinsten vil være spist opp innen 2010. Utslippsveksten kan bli på over 10 prosent i stedet for en reduksjon på fem prosent.

Miljøvernministeren sier at utviklingen bekymrer, men at han har tro på at Norge skal klare å gjennomføre de skisserte nasjonale  tiltakene. I tillegg til disse, skal Norge også ta i bruk kvotesystemet.

-  Er ikke det det samme som å kjøpe seg fri fra forpliktelsene?

- Det viktige er at vi reduserer utslippene i verden, ikke hvor det skjer, sier Hareide.

- Må bli strengere
Leder i Natur og ungdom, Ane Hansdatter Kismul, er fornøyd med at Hareide setter ned det nye utvalget. Men det er ikke nok, mener hun.

- Det er kjempebra, men Norge ligger er dårlig an per i dag, og utvalget må ikke bli en sovepute, advarer hun.

- Det som haster, er konkrete målsetninger. Det nytter ikke å si at vi skal prøve å redusere utslippene, og at vi kjøper oss fri hvis det ikke går.

- Hvilke konkrete tiltak ser du for deg?

- For eksempel burde det vært satt tak for hvor mye petroleumsindustrien og samferdselssektoren får lov til å slippe ut. Nasjonal transportplan og Stortingsmeldingen om petroleumsindustrien frem til 2050 som ble vedtatt i fjor, burde ha tatt hensyn til klimagassene. Men det ble ikke lagd prognoser for hvordan disse to sektorene påvirker utslippene, sier Kismul.

Hareide kaller USAs manglende ratifisering av avtalen for den største klimapolitiske utfordringen i verden i dag. Al Gore var med på å forhandle frem avtalen, men Bush valgte å trekke USA ut av samarbeidet. Men det finnes positive tegn.

- Senator John Cane og Joseph Liverman hadde et forslag i senatet nylig om å redusere klimgassutslippene til 1990-nivå. Forslaget fikk 43 av 100 stemmer, opplyser Hareide.

Knut Arild Hareide mener klimaendringene som følge av menneskenes utslipp av klimagasser er den mest alvorlige miljøtrusselen verden står overfor.

- 15 - 20 prosent av isen i nordområdene har smeltet de siste 20 - 30 årene. Vi kommer til å få en temperaturøkning de neste 100 årene på mellom fem og sju grader. Vi skjønner nok ikke hvor alvorlige konsekvenser dette kan få for klimaet vårt, sier miljøvernministeren.

 

Søk i skattelistene