Det er mulig Zetlitz, i likhet med utallige urbane unge kvinner, allerede var der hun hører hjemme, men for partiets mer rabulistiske del var svaret fra lederen et kontant nei. Det er ingen vei tilbake nå. Etter over 30 år som opposisjonelle - eller det Berge Furre i sin tid kalte en studiesirkel med stortingsrepresentasjon - er partiet modent for ansvar. Regjeringskontorene er så nær at de kunne skimtes i kulissene i Agder Teater. Kristin Halvorsen - i stram, mørk buksedrakt - framsto så ansvarlig at hun kunne fått sin navnesøster Clemet til å virke litt punkete og gæren i forhold. Halvorsen mimret om den gangen SV var så ideologisk steile og stolte at makta glapp ved hvert valg. En stemme til SV var bortkastet. Det var likevel Ap som måtte gjøre jobben med å demme opp for Høyre og siden Frp. SV var frispilleren med lomma full av penger til alle gode ideer og formål - drømmerier, som Gro kalte det - Ap tok politikken ansvarlig i mål.

OG DET ER marerittet nå, at det igjen skal rakne i innspurten, og velgerne skal få mistanke om at det fortsatt er Ap som er venstresidas eneste garantist. I erkjennelse av at storebror stakk av med realitetsorienterte SV-ere, har partiet de siste seks åra møysommelig tilnærmet seg norsk politikks altoverskyggende ansvarlighetslinje. Kristin Halvorsens prosjekt har vært en tilsynelatende selvmotsigelse. Samtidig som hun skulle markere partiets selvstendighet som noe mer enn et korrektiv og haleheng til Ap, har hun også klistret partiets ambisjoner til Ap. Men et slikt gjensidig partnerskap er selvsagt avhengig av et ansvarliggjort SV, som er villig til å ta sin del av byrden det er å ha og ta makt.

DET BETYR FARVEL til Ole Brumm-ideologien og mye av det som har gjort partiet attraktivt i særlig unge velgeres øyne. Hvem vil ikke si ja takk til begge deler? Vi vil verken ha gasskraftverk eller oljeutbygging i Barentshavet? Vi vil ha verdens beste velferdstilbud, miljø og fred og sånn, vi vil ha 2 prosent av BNI til bistand, men vi betaler ikke? Den økonomiske politikken er fortsatt SVs akilleshæl. Selv deres egne velgere tror ikke at skattenivået forblir uendret, slik de rødgrønne har lovet. Ap's tyngde i en eventuell regjering vil være alibiet for en ansvarlig politikk på det området.

DERFOR ER DET ikke så gærent når Høyre hamrer løs på SVs næringspolitikk. Når Per-Kristian Foss med slepen Frogner-dialekt advarer kapitalistene på Aker Brygge om at SV vil kjøpe tilbake delprivatiserte statsbedrifter som Statoil og Telenor, bør SV takke og bukke. Det minner velgerne om at det ligger en radikal ideologi i bånn - selv om det er urealistisk. Det er som at KrF-ere på Vestlandet trenger å bli minnet på at partiet er mot abort. SV trenger Høyres mobbing for å framstå som en anelse farlig. Alle partier er tjent med å ha sine fiender. Også til innvortes bruk. Ikke minst til det. Som Kristin Halvorsen sa: millionærer som ønsker å øke sitt private forbruk, bør ikke stemme SV.

KRISTIN Halvorsen skal være sjeleglad for at landsmøtet finner sted nå og ikke om en måned. Hun har to gode år i ryggen og rent flertall for Ap og SV i meningsmålingene. Hennes regjeringsprosjekt er så langt en historisk suksess. Avisene spekulerer smigrende på hvilke prestisjefylte statsrådsposter SV skal ta; utenriks og finans er blant de hyppigst nevnte. (Og Halvorsen fikk størst applaus da hun sa at hun ville bruke den første posten til å avskaffe atomvåpen.) Halvorsen kunne tillate seg å fleipe med at hun kunne ønske seg noen flere autoritetstro blant gjengen med individualistiske kollektivister som hun leder. Det er herfra og inn slaget står. Og det er kanskje først når de setter seg ned til den første regjeringskonferansen at de oppdager at kongens bord fanger.

BERTINE Zetlitz sammenliknet en valgkamp med å være på turné. Det er mye promp i turnébussen, sa Zetlitz. SV ser ut til å tåle rene gassutslipp bare partiet får makt.