Denne uka skal Stortinget vedta en skikkelig erstatningsordning for barnehjems- og skolehjemsbarna som var utsatt for overgrep da omsorgen for dem ble overtatt av det offentlige etter krigen og fram til 1980. Det går mot 300 000 kroner til hver for tort og svie. Etter grundige rapporter og studier er denne skammens historie søkt kartlagt. Barnevernets overgrep er beviselig både mange og harde. Men historien er ikke forbi. Samtidig som vi tar et oppgjør med det noen vil tro er tilbakelagte, gammeldagse og autoritære holdninger, dokumenterer ei ny bok, «Formynderterror», at barnevernets metoder fortsatt kan være i strid med loven, internasjonale menneskerettigheter og alminnelig anstendig atferd.

Forfatteren John Hollen viser hvordan familien Fagereng ble utsatt for særdeles krenkende overvåking døgnet rundt i 2002, etter å ha søkt hjelp hos barnevernet i Averøy kommune på Nordvestlandet. Familien ba om hjelp da de ventet barn, fordi den gravide led av epilepsi. Åtte dager etter fødselen troppet barnevernet opp på sykehuset og slo fast at barnet måtte plasseres i fosterhjem. Resten er et mareritt av ulovlige vedtak og regulær forfølgelse som også forverret familiens helse og hindret et godt fungerende nettverk i å virke til barnets og foreldrenes beste. Fylkesmannen, som har i oppgave å føre tilsyn med at kommunene følger barnevernloven, måtte også gripe inn flere ganger.

Oppvekstsjefen i Averøy avstår fra å kommentere saken til Dagbladet, men vedgår at enkelte ting kunne vært gjort litt annerledes. Det er en hyppig brukt ansvarsfraskrivelse og illustrerer konklusjonen i den berømte rapporten fra Riksrevisjonen i 2003 som krever en ny systematisk kontroll med at barnevernet følger lover og forskrifter. Denne uka skal Stortinget derfor ta stilling til et forslag om å innføre internkontrollplikt i barnevernet i alle landets kommuner, en kvalitetssikring som skal gi bedre rutiner og innsyn. Vi frykter at det fortsatt blir bukken som passer havresekken innenfor et så dyptgripende og komplisert system som barnevernet er. Det er ikke godt nok.