Geirangerfjorden og Nærøyfjorden kom i dag på UNESCO- lista.
VERDENSARV: Geirangerfjorden i Møre og Romsdal.
Foto: FRIDGEIR VALDERHAUG
FAKTA
(Dagbladet.no): Det ble bestemt i 11.30-tida, da UNESCO delte ut naturattraksjonenes høyeste utmerkelse under en konferanse i Sør-Afrika.
- Beslutningen er en stor anerkjennelse til alle som gjennom generasjoner har sett verdien av å bevare et av verdens absolutt mest inntrykksterke landskap for etterslekten. Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et landskap kan få, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide i en kommentar til TV2.
Norge var nominert med to vestlandsfjorder - Geirangerfjorden og Nærøyfjorden - som dermed har havnet på FN-lista over verdens mest verneverdige natur- og kulturområder.
Norges søknad til den prestisjefulle lista ble utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og de aktuelle kommunene på oppdrag av Miljøverndepartementet. Verdens naturvernunion (IUCN) har anbefalt fjordene. I sin begrunnelse skriver de at «de to fjordene, som er blant verdens lengste og dypeste, er ansett som erketypiske fjordlandskap».
Norsk verdensarv
Norge er allerede representert på verdensarvlista med Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros, helleristningene i Alta og Vegaøyan i Nordland.
I dag føyde Geirangerfjorden og Nærøyfjorden seg inn i rekka.
- De er noen av de mest fantastiske fjordlandskapene som finnes. Bratte, krystallaktige fjellvegger ruver opptil 1400 meter over den norske sjøen og strekker seg ut ytterligere 500 meter under havoverflaten. Det dramatisk landskapet utfylles av et utvalg av fenomener på land og i vann, deriblant undersjøiske morener og havpattedyr, skriver IUCN i anbefalingen.
42 steder nominert
Til sammen 42 ulike naturattraksjoner fra hele verden er foreslått lagt til UNESCO-lista i år. Av disse er 28 steder nominert i klassen «kulturarv», ti som «naturarv» og fire er nominert i en mikset klasse.
De norske fjordene ble i dag innlemmet som naturarv, og er Norges første bidrag i denne kategorien.
Totalt har UNESCO innlemmet 788 natur- og kulturminner fra 134 ulike land på lista si siden 1972. Disse stedene får merkelappen «enestående universell verdi» og omfatter attraksjoner som pyramidene i Egypt, den kinesiske mur, italienske Pompeii, Machu Picchu i Peru og amerikanernes Grand Canyon.
Vil bla opp
Nå når de norske fjordene legges til lista er myndighetene forpliktet av FN-konvensjonen fra 1972 til å beskytte dem og hindre ødeleggende utvikling i områdene.
Miljøvernminister Hareide har tidligere sagt til Dagbladet at han er klar til å bla opp flere statlige kroner for å ta vare på norsk arvegods.
- Verdensarvstedene er områder hvor Norge har påtatt seg et særlig ansvar overfor det internasjonale samfunn. Stortinget har sluttet seg til kulturminnemeldingen fra regjeringen, som legger opp til en betydelig opptrapping av statlige tilskudd til forvaltningen av disse stedene, inkludert de to vestlandsfjordene som nå kan få plass på lista, sa Hareide til Dagbladet.
Nå er hans neste mål å få ytre del av Lofoten med på den prestisjefylte lista.
Det var UNESCOs verdensarvkomité, som består av representanter fra 21 land, som avgjorde hvilke bidrag som kom gjenom nåløyet.
• Les artikkelen Arvegodset (Dagbladet Søndag 10.07.05)
• Les mer om verdens natur- og kulturarv hos Den norske UNESCO-kommisjonen



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen