Kristin Halvorsen vil redde Union ved å kopiere anti- slaktelover fra utlandet. Men slike lover finnes ikke.
FAKTA
Dagbladet.no vil i valgkampen forsøke å ettergå utspillene politikere og partier kommer med. Der valgløfter og påstander kan måles mot kontrollerbar informasjon, som offentlig statistikk, lovverk og tilsvarende etablerte fakta, foretar vi vår egen vurdering av om valgløftene holder vann.
Konklusjonene av slike vurderinger, publiseres til hjelp for velgerne, som vi tror ofte føler at de omgis av påstander det er vanskelig å ta stilling til. Vi kaller dette forsøksvise bidraget til høstens valgkamp faktasjekk.
Vi vil ikke nødvendigvis innhente politikernes kommentarer til våre konklusjoner før vi publiserer. Det kan virke uvant i politisk journalistikk, men vi tror det er bedre for leserne å se våre vurderinger i «ren form».
Imøtegåelser vil selvsagt bli publisert omgående og vi lover å rette opp, der vi måtte ta feil.
Kommentarer og tips kan sendes Oliver Orskaug i Dagbladet.no.
Helge Øgrim, redaksjonssjef
(Dagbladet.no): Etter at Norske Skog varslet nedleggelse av papirfabrikken Union i Skien, har norske topp-politikere på rekke og rad besøkt Skien og lovet å kjempe for de ansattes arbeidsplasser.
SV vil redde Union
SV-dronning Kristin Halvorsen har tatt til orde for å forby nedleggelse av bedrifter som kan vise til overskudd, etter modell fra Nederland og Tyskland. I tillegg ønsker hun at rettsvesenet skal godkjenne alle oppsigelser etter modell i Nederland.
SV mener også at den gamle erversloven, som forsvant i 2002, kunne tvunget Norske Skog til å selge fabrikken til finansduoen Spetalen og Stordalen eller andre interessenter.
Men det finnes ikke noen anti-slaktelover i Nederland og Tyskland. Og erversloven åpnet aldri for at nedleggingskåte norske bedriftseiere kunne bli tvunget til å selge en bedrift som gikk med overskudd til konkurrenter.
- Andre land har strengere lover for å hindre denne type nedlegginger. Det må vi vurdere i Norge også, påsto Halvorsen i Dagsavisen. for noen dager siden.
SV hevder lovverket i Nederland og Tyskland beskytter arbeidstakere langt bedre enn i Norge, blant annet ved at det koster bedriftene mer å si opp ansatte.
I Nederland er bedriftseiere som vil restrukturere bedriften pålagt ved lov å betale sine ansatte en kompensasjon om avdelinger eller hele fabrikker blir nedlagt, hevder SV.
Dette er ikke riktig.
Avviser SVs påstander
- Vi har ingen lover i Nederland som forbyr nedleggelse av lønnsomme bedrifter eller pålegger bedrifter å betale kompensasjon til de ansatte, sier en talskvinne i sosialdepartementet i Nederland til Dagbladet.no.
Den samme tilbakemeldingen gir handelsattachéen ved den tyske ambassaden i Oslo til Dagbladet.no.
- Det er noe rimeligere og enklere å si opp en ansatt i Norge enn i Nederland og Tyskland, men det finnes ikke noe lovverk som pålegger arbeidsgivere å betale de ansatte kompensasjon, sier forsker Martin Gjelsvik ved Rogalandsforskning til Dagbladet.no.
Både han, nederlandske myndigheter og den tyske handelsattachéen opplyser at eventuelle kompensasjoner som utbetales i Nederland og Tyskland til ansatte er basert på forhandlinger mellom fagforeninger og arbeidsgivere.
Kompensasjon betales som regel ved store kollektive oppsigelser. Dette er ikke noe som alle nederlandske arbeidstagere får, får Dagbladet.no opplyst av nederlandske myndigheter.
Slike løsninger er ikke ukjent i Norge heller, og kalles sluttpakker. Dagbladets ansatte er nylig tilbudt dette, det samme er ansatte i Forsvaret, overskuddsbedriften Telenor, flyselskapet Braathens, Jernbaneverket, NTB, EDB Business Partner, Aftenposten og Hydro.
Ingen rettsavgjørelser
SV hevder at ingen kan bli sagt opp i Nederland uten at saken er prøvd for retten.
- Dette er helt feil. Det riktige er at alle oppsigelser vurderes ved et arbeidskontor, men i de aller fleste tilfeller får arbeidsgivere medhold, sier talskvinnen i sosialdepartementet til Dagbladet.no.
Erversloven forsvant i 2002 og var ment å beskytte norske arbeidstagere som jobbet i bedrifter som ble kjøpt av utenlandske eiere og som planla utflagging.
I løpet av de sju årene loven eksisterte ble ingen bedriftsoppkjøp stanset av norske myndigheter. Av 2147 oppkjøp ble det stilt krav til kjøper i åtte bedriftsovertakelser.
Erversloven som forsvant
SV hevder erversloven, som partiet stemte for å beholde, kunne reddet Union fra nedleggelse.
Sannheten er at ingen paragrafer i loven kunne reddet Union.
- Jeg er ikke sikker på at erversloven kunne reddet Union. Loven var jo ment for å hindre utlendinger å flytte bedrifter ut av landet, sier Inge Ryan som er SVs medlem av næringskomiteen på Stortinget til Dagbladet.no.
Han ønsker likevel loven tilbake i en ny og bedre utgave, men det er ikke gjort i en håndvending. Innen den tid har Norske Skog bestemt hva de vil gjøre med Union.
Kilder:
Innstilling frå næringskomiteen om lov om oppheving av lov om erverv av næringsverksemd.
Global konkurransekraft - En analyse med utgangspunkt i Kverneland-gruppens bedrifter i fire land
Av forsker Martin Gjelsvik, Rogalandsforskning 2002
Vurderer forbud mot å slakte bedrifter
Dagsavisen, 29. juli 2005
Vil tvinge Norske Skog til å selge
Varden, 4. august 2005
TA, 4. august 2005



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen