Les saken SV hevder er feil
Dagbladets påstander om SV og anti-slaktelover er feilaktige. Vår intensjon har hele tiden vært, enten det dreier seg om Norsk Hydro i Årdal, Hunsfos i Vennesla eller Union i Skien, å gjøre terskelen høyere for å legge ned bedrifter som kunne vært drevet lønnsomt. Det finnes flere eksempler på slike grep, fra andre land.
En mulig måte å gjøre det på er å gi de ansatte rett til etterlønn. Ukeavisen Ledelse skriver bl.a (1.8.2005): "I Tyskland har ansatte rett til lønn i fire år dersom en lønnsom bedrift blir avviklet. I Nederland kan de motta lønn i to og et halvt år."
En annen mulighet er å se hvilke regler som beskytter den ansattes tilknytning til bedriften ved nedleggelser. Her har vi basert oss på en rapport fra Rogalandsforskning, hvor forfatteren Martin Gjelsvik i rapporten "Global konkurransekraft" skriver at når det gjelder permitteringer har Norge de mest liberale reglene sammenliknet med Tyskland, Nederland og Frankrike, med svært lave kostnader for bedriften og med minst tidsbegrensning. I følge den samme Gjelsvik har Norge svakere kompensasjoner ved oppsigelser for ansatte enn de samme landene.
Å gjøre slakt mindre lønnsomt er ikke bare mulig, det er høyst ønskelig. Andre løsninger som SV har diskutert er å sikre de ansatte eller andre muligheter til å ta over bedrifter som eierne vil legge ned, eller krav til at eiere som legger ned hjørnesteinsbedrifter som samfunnet har støttet i årevis for eksempel gjennom billig strøm, legger igjen midler i et lokalt omstillingsfond.
Den tidligere ervervsloven, som dagens regjeringspartier og FrP nå har fjerna, kunne vært brukt til å avkreve Norske Skog mer langsiktighet ved ervervet i 1999. Det ble dessverre ikke gjort. Ap, SV og Sp er derfor enige om å få på plass en ervervslov som hvertfall kan bidra til å hindre slike episoder i fremtiden, enten det gjelder norske eller utenlandske kjøpere.
At Dagbladet starter en serie som går kritisk og nøye gjennom det politikere sier, er flott og høyst velkommen. Vi bør tas om vi sier noe feil. Men spalten hadde stått seg bedre på å være mer presis enn det slike oppslag gir inntrykk av.
Dagbladets påstander om SV og anti-slaktelover er feilaktige. Vår intensjon har hele tiden vært, enten det dreier seg om Norsk Hydro i Årdal, Hunsfos i Vennesla eller Union i Skien, å gjøre terskelen høyere for å legge ned bedrifter som kunne vært drevet lønnsomt. Det finnes flere eksempler på slike grep, fra andre land.
En mulig måte å gjøre det på er å gi de ansatte rett til etterlønn. Ukeavisen Ledelse skriver bl.a (1.8.2005): "I Tyskland har ansatte rett til lønn i fire år dersom en lønnsom bedrift blir avviklet. I Nederland kan de motta lønn i to og et halvt år."
En annen mulighet er å se hvilke regler som beskytter den ansattes tilknytning til bedriften ved nedleggelser. Her har vi basert oss på en rapport fra Rogalandsforskning, hvor forfatteren Martin Gjelsvik i rapporten "Global konkurransekraft" skriver at når det gjelder permitteringer har Norge de mest liberale reglene sammenliknet med Tyskland, Nederland og Frankrike, med svært lave kostnader for bedriften og med minst tidsbegrensning. I følge den samme Gjelsvik har Norge svakere kompensasjoner ved oppsigelser for ansatte enn de samme landene.
Å gjøre slakt mindre lønnsomt er ikke bare mulig, det er høyst ønskelig. Andre løsninger som SV har diskutert er å sikre de ansatte eller andre muligheter til å ta over bedrifter som eierne vil legge ned, eller krav til at eiere som legger ned hjørnesteinsbedrifter som samfunnet har støttet i årevis for eksempel gjennom billig strøm, legger igjen midler i et lokalt omstillingsfond.
Den tidligere ervervsloven, som dagens regjeringspartier og FrP nå har fjerna, kunne vært brukt til å avkreve Norske Skog mer langsiktighet ved ervervet i 1999. Det ble dessverre ikke gjort. Ap, SV og Sp er derfor enige om å få på plass en ervervslov som hvertfall kan bidra til å hindre slike episoder i fremtiden, enten det gjelder norske eller utenlandske kjøpere.
At Dagbladet starter en serie som går kritisk og nøye gjennom det politikere sier, er flott og høyst velkommen. Vi bør tas om vi sier noe feil. Men spalten hadde stått seg bedre på å være mer presis enn det slike oppslag gir inntrykk av.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen