-  Elever som ønsker å lære noe, må legge ned en solid arbeidsinnsats, sier Thomas Nordahl, forsker ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Forskere ved NOVA har sett på lekselesing blant barn og unge i norske skoler:

Trives og gjør lekser
Det er stor variasjon i hvor mye tid elevene bruker på lekser. Minoritetsspråklige elever gjør betydelig mer lekser enn andre.Ungdom i videregående bruker mindre tid på lekselesing enn i ungdomsskolen.Elevers skoletilpasning er relatert til karakterene de får. Elever som trives, gjør mye lekser, har små atferdsproblemer og oppnår bedre karakterer enn andre.15 prosent av skoleelevene gjør aldri eller nesten aldri lekser. Flertallet av disse er gutter.

Meningsløst
Norske lærere oppgir at jentene viser en høyere arbeidsinnsats og er ofte mer motiverte for skolen. Det kan være en av årsakene til at de oppnår best resultater.

-  De som tidlig har bestemt seg for å ta høyere utdanning, yter en større innsats helt fra de begynner på skolen, sier NOVA-forskeren.

Barn og ungdom som mestrer skolearbeidet dårlig, opplever derimot gjerne skolen som kjedelig og relativt meningsløs.

-  Det er selvsagt lettere å gjøre en innsats i noe du lykkes med, sier Nordahl.Mange skoler og lærere sliter med å tilpasse og differensiere undervisningen i forhold til elevenes ulike forutsetninger.

-  To av tre kjeder seg ofte eller svært ofte i undervisningen.

Det betyr ikke at skole og lekser bare må være moro, sier Nordahl til Dagbladet.

Foreldre kan bidra med leksehjelp - også i videregående, selv om de ikke alltid forstår alt. Interesse for hva ungene gjør i skoletida er like viktig. Da får barna tro på seg selv og det de gjør.

-  Foreldre bør spørre barna om de har gjort skolearbeidet og hvordan de har hatt det på skolen, sier Thomas Nordahl.