Den tøffeste gutten i arbeiderklassen fyller 100 år. Men Haakon Lie er så blaut innvendig at han griner som en drittunge.

Den som har et visst begrep om Haakon Lies bedrifter i norsk historie vil både grue og glede seg på terskelen til hundreåringens hjem på Ulvøya i Oslo.
AP-KJEMPER: Fortrolig samtale med politikerkollegene Jens Chr. Hauge (t.v.) og Einar Gerhardsen i anledning 80-årsdagen i 1985.

AP-KJEMPER: Fortrolig samtale med politikerkollegene Jens Chr. Hauge (t.v.) og Einar Gerhardsen i anledning 80-årsdagen i 1985.
Foto: Scanpix

AGITATOREN: Haakon Lie i 1967 under en av sine mange taler. Lie har alltid brukt hendene flittig.

AGITATOREN: Haakon Lie i 1967 under en av sine mange taler. Lie har alltid brukt hendene flittig.
Foto: Dagbladet

UNGDOMMEN: Haakon Lie under 2. verdenskrig da han var knyttet til LOs London-sekretariat.

UNGDOMMEN: Haakon Lie under 2. verdenskrig da han var knyttet til LOs London-sekretariat.
Foto: Scanpix

FAKTA

Haakon Lie

Født 22. sept. 1905 i Oslo.
• Sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1932 - 40. Fra 1941
knyttet til LOs London-sekretariat og fra 1944 norsk
arbeiderattaché i USA
• Landsmøtevalgt sekretær i Det norske Arbeiderparti fra 1945
til 1969.
• Lie tilhørte Arbeiderpartiets høyre fløy, var en
sterk tilhenger av NATO og drev en intens kampanje mot
kommunister og venstrefløyen i partiet. 
•  Har gitt ut mange bøker, blant annet "Arbeiderbevegelsen i De
Forente Stater" (1948), "... slik jeg ser det" (2 bd., 1975 og
1983), "Loftsrydding" (1980), "Krigstid 1940-45" (1982), "Skjebneår"
1945-50 (1985), "Martin Tranmæl: Et bål av vilje" (2 bd., 1988
og 1991) og "En sjømanns saga. Andrew Furuseth" (1993).

Kilde: Store Norske leksikon


Vil han hytte sine veldige arbeidsnever mot deg for et forkjært spørsmål?

Eller vil han endelig fortelle ærlig, i stolthet og anger, om hvordan man bygger et land og overvåker det?

«Døra er åpen, gå rett inn.» er den plakatstore velkomsten ved inngangen.

Ute på altanen sitter han Haakon, med ansiktet mot augustsola og rullatoren parkert.

- ÅPEN KRIG: - Jeg hadde ikke tenkt å snakke med Dagbladet, for dere har jo sparka meg over skinnleggen i alle år. Men det var en annen tid. Da var det åpen krig, sier han.

Tittelen på boka han skrev for femti år siden avslører temperaturen og temaet for så mange år av hans liv: «De kommunistiske dekkorganisasjonene: Dagbladet og kaderpartiet.»

Men dette intervjuet skal ikke handle om Dagbladet, ei heller detaljene om hvordan Haakon Lie ble utpekt som hovedmannen bak overgrep mot nordmenn under den kalde krigen.

På torsdag fyller han tross alt hundre år. Da skal han feires, ikke hetses, av de som mener at hans innsats mot kommunismen og for velferdsstaten veier tyngre enn de ulovlige midlene som ble brukt.

La oss heller høre Haakon Lies tre råd for hvordan en skal holde seg sterk og skarp i hundre år, hva han tross alt angrer på og hvem i partiet som prøvde å ta livet av Trygve Bratteli.

FIRE TUSEN SIDER: - Bare du blir gammal nok, skriver alle pent. Da de feiret at jeg hadde vært Ap-medlem i 80 år, tilla de meg egenskaper og arbeidsresultater som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Norges mektigste politiker? Bare sprøyt! Jeg har ikke spilt noe rolle i historien.

- Det er i hvert fall bare sprøyt.


- Nei du, jeg har skrevet fire tusen sider historie, men det står aldri noe om meg selv der. Sånn hadde han Martin det og. Jeg får lus på meg når jeg hører fine ord.

-
Hva om jeg sier at du på godt og vondt er Norges største nålevende person?

- Nei, jeg blir bare mindre og mindre, vokser nedover. Og jeg som alltid var over en åtti høy, blir bare lavere. Muskler og alt forsvinner. Det er ikke bare moro å bli gammel.

For ikke lenge siden svømte han hver uke i Tøyenbadet. Nå er det lettere form for gymnastikk i stua, hvor rullator og rullestol aldri er langt unna. Han trenger ikke hjemmehjelp mer enn en gang i uka, og middagen koker han selv. Men i vinter var det nære på at det gikk galt.

HALLUSINERTE:- Jeg var jo i så jævla fin form, vet du, og var i bassenget aleine. Der sklei jeg på ryggen. De bar meg opp og til sengs, og mens de holdt på med ryggen, svima jeg av. De trodde kanskje det var slag og kjørte meg til sjukehuset. De kunne ikke si om det var slag eller innsnevring.

Fjorten dager etter begynte jeg å hallusinere. I ei uke sto det på: Jeg reiste gjennom middelalderbyer jeg aldri hadde sett, tok meg gjennom snøfokk og flom. Så kom jeg til meg selv igjen. Merkelige greier, du. Etter tre måneder sa legene, nå Haakon, kan du greie deg sjøl.

Så begynner han å fortelle, entusiastisk, hvordan han har klart å bli så gammel. Den oppskriften har tre ingredienser: Kroppsarbeid, Florida og blåbær.

- Da jeg var ferdig i partiet i 1970, sa jeg til kona: Hvis du skal orke å være i hus med meg, må jeg ha noe å henge fingrene i. Siden skogen var min første arbeidsplass, tok jeg kontakt med fylkesskogmesteren i Hedmark: «Nå finner du en teig jeg kan jobbe med.» Jeg kjøpte meg traktor, motorsag og gravemaskin. Slik ble det at jeg jobba med kroppen fra jeg var 65 til jeg ble 80. Dette var lekse nummer én.

Under krigen, mens Haakon var stasjonert i USA som norsk arbeiderattaché, ble han og kona Minni nære venner med lederne i det amerikanske automobilarbeiderforbundet. En vinter var han vaktmester for deres hytte i Florida. Der ville han fortsatt være.

- De pekte ut et lite hus: Mannen er dau og kona må på institusjon. Så gikk vi over dit og 14 dager etter var stua vår. Dermed ble det 17 vintre der fra da snøen kom og det ikke var mulig å gjøre noe i skogen. Det var i Florida jeg skrev mine åtte bøker sammen med kona. Hun var mye dyktigere og skarpere enn meg. Dette var lekse nummer to.

BLÅBÆR HVER DAG: Haakon Lie har tre døtre, «jentene mine» som han sier: En var i mange år sekretær i Norsk Redaktørforening, en jobber i VGs tekstarkiv og den tredje er geolog. - En dag kommer hun fra tekstarkivet med en artikkel fra British Medical Journal. Den forteller om et forskningsprosjekt på et eldresenter om hvordan man kan redusere Alzheimer og forsinke aldringen. Blåbær var svaret, på grunn av det høye innholdet anti-oksidanter.

Siden da har jeg spist en halv kopp hver dag. I garasjen står det en liten fryseboks med 10-15 liter bær. Hvem som plukker? Familien Lie har i alle år vært idioter når det gjelder bær. Der har du tre leksjoner i hvordan å bli så gammel.

- Men dere var også asketiske i arbeiderbevegelsen? 

- For å være en god sosialist måtte du være avholdsmann. Einar og Martin smakte ikke en dråpe til de daua. Det var en plage for meg i Amerika, for der kom de alltid med en velkomstdrink. Men det livet vi levde var ikke sunt. Vi levde som sigøynere. I møtesalen var det tett av røyk, og der la du deg gjennomsvett i kalde lakener med ei krukke kaldt vann og ei potte å pisse i.

I 1928 fikk Haakon tuberkolose. Det var grunnen til at det tok førti år før han kunne jobbe i skogen. - Einar og broren min Per var enige om at jeg ikke skulle på skauen igjen med ei lunge. Da fikk de overtalt han Martin om at jeg skulle begynne å reise det som ble AOF, Arbeidernes Opplysningsforbund.

Tub'en fikk jeg på grunn av at vi bodde så trangt. Vi hadde ett rom og kjøkken på mor, far og fem unger. Vi tre guttene måtte sove på samme sofabenk. Fru Johansen som vi delte gang med døde av blodstyrtning. Når en av oss ble smittet, fikk alle det.

Når Haakon Lie blir spurt om hva han er mest stolt av, er nettopp oppbyggingen av AOF svaret.

FILMPIONERER: - Det ble den største opplysningsorganisasjon i Norge, bygd opp fra ingenting. Vi var de første som utnyttet filmen som medium. Det begynte med kortfilmer hjemme hos mor på kjøkkenet og endte med spillefilmer på kino. Vi hadde 400-500 amatørteatergrupper, kveldsskoler, ja til og med høyskoler og vi skapte Tiden Norsk Forlag, Norsk Folkeferie. Det var virkelig kulturen ut til folket.

Noe av den har funnet veien til stua hos Haakon Lie, blant annet et relieff med inskripsjonen La Israel Leve. Men først og fremst er hjemmet preget av en som er opptatt av å følge med. På bordet ligger tidsskriftet The Economist. Foran hvert intervju konsulterer han sitt eget skriftlige arkiv eller fininstiller harddisken under sitt hvite hår.

I den norske valgkampen har Haakon Lie igjen markert seg: sinnet over stoppeklokka i eldreomsorgen, velsignelsen av det rødgrønne samarbeidet og frustrasjon over manglende industripolitikk. Når Magasinet er på besøk, tre uker før valgdagen, har nettopp Thorbjørn Jagland kritisert SV for sin utenrikspolitikk.

- Jeg tror Jens henter Bjørn Tore Godal hjem fra ambassadørposten i Berlin for å bli utenriksminister. Sånn som han har oppført seg nå, blir det i hvert fall ikke Jagland. Det dumme utspillet hans om SV, kan du skjønne det?

- Men Thorbjørn Berntsen mener han er den beste?


 - Pøh, Berntsen, den... Det er ingen politiker som har vært med på å lage flere resolusjoner mot Det Norske Arbeiderparti enn han. Han tok livet av Trygve Bratteli, «Leppa fra Grorud».

- De kan ta Jan Egeland hjem fra New York også, men Godal er den beste. Etter min oppfatning var det en tragedie at det ikke var han som overtok etter Aps valgnederlag i 2001. All anstendighet tilsa at både Jens, som var statsminister, og Jagland, som var partileder, burde ha trukket seg.

"VILLMANNEN": Samtidas fintfølende politikere klager over selv det minste personangrep. Hadde de hatt Haakon Lie som motstander, spørs det om de ville overlevd. Den mektige LO-sjefen Konrad Nordahl fryktet «villmannen Haakon Lie». Professor Arne Ording mente «...mannen er en komplett hysteriker.»

- Har du noen gang vært for hard i klypene?

- Når jeg tenker tilbake, og det gjør jeg ofte, reflekterer jeg mest over det jeg ikke gjorde. Jeg var hard i kjeften, men i det miljøet vi levde, skulle vi synge ut. Hva er det det heter? Temperament, for faen. Det er jeg belastet med. Men innvendig er jeg så blaut, veit du, griner som en drittunge. Jeg er en merkelig blandingsnatur.

- Er det i det hele tatt noe du angrer på i den politiske kampen?

Haakon Lie lukker øynene og blir stille i 31 sekunder. - Nei, det er ikke det, ikke i den politiske kampen. Men det er visse ting som smerter. Jeg sto på et apotek i Amerika. Der kom det inn ei jente som skulle hente medisinene. De kostet 19 dollar og det hadde hun ikke. Jeg har spurt meg sjøl så mange ganger etterpå: Haakon, hvorfor kjøpte du ikke de medisinene til henne. Og hvorfor i forhold til mor og hvorfor i forhold til far. Men i den politiske kampen? Vel. Det ble sånn i 1945.

Da vi overtok makta, kom alle rett fra konsentrasjonsleirene utenom meg og en til. Jeg var den eneste som hadde alle de fysiske kreftene i behold. Derfor ble det til at han Haakon ble sendt ut. Dessuten var jeg, for å skryte av meg selv, en god foredragsholder. Du greier å ta dette oppgjøret med kommunistene, sa de. Det ble en selvfølge.

TELEFONAVLYTTING: Ifølge Lund-kommisjonen må Haakon Lie ha visst mer enn de aller fleste om den ulovlige overvåkningen av kommunister. Partisekretæren som etterfulgte Haakon Lie i 1969, Ronald Bye, har skrevet om telefonavlytting i Folkets Hus og registrering av kommunister og andre venstreradikale. Rapportene skal han ha levert Haakon Lie. Dette har han alltid benektet. Nå løsner det litt.

- Hva visste du?

-
Jeg innrømmer at vi skulle stoppe det der lenge før... med han Ronald Bye da, sier Haakon før han starter en lengre forklaring på hvor lite kontakt han hadde med overvåkingspolitiet, at det aldri var partikontoret som sto bak, men enkeltpersoner i Arbeiderbladet, opplysninger han har kommet med tidligere. Men bak alle forklaringer, upresise eller mangelfulle, vil han Haakon alltid forsvare seg med at det var nødvendig.

 - Ja, hvis vi går inn på bakgrunnen, trenger vi flere årganger av avisen til å forklare, sier han.

- INGEN HEMMELIGHETER: Deretter destillerer han seks års etterkrigshistorie til en seks minutters dramatisk fortelling. Tre timers intens samtale må snart ta slutt. Det er grenser for lenge en kan trekke ut en avtale. - Nå sender jeg deg snart avgårde, sier Haakon for tredje gang.

- Finnes det noen hemmeligheter om deg som den norske offentligheten ikke vil få vite om før du er borte?

- Nei. Det er det ikke.

- Men du har et godt arkiv?

- Det er mange skuffer her inne som de får åpne når jeg er borte.
 
 JUBILANTEN: Haakon Lie er en kjempe i norsk politikk. 22. september fyller han 100 år. - Bare du blir gammal nok, skriver alle pent. Da de feiret at jeg hadde vært Ap-medlem i 80 år, tilla de meg egenskaper og arbeidsresultater som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, sier han.

JUBILANTEN: Haakon Lie er en kjempe i norsk politikk. 22. september fyller han 100 år. - Bare du blir gammal nok, skriver alle pent. Da de feiret at jeg hadde vært Ap-medlem i 80 år, tilla de meg egenskaper og arbeidsresultater som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, sier han.
Foto: Jørn H. Moen

Søk i skattelistene