FORNØYD MED EGEN INNSATS: Utdanningsminister Kristin Clemet.
Foto: SCANPIX

ELEVER TØMTE KONTO: Assisterende rektor Rune Ek (til venstre) ved Jordal skole i Oslo ble utsatt for datakriminalitet, vold og trusler fra elever. Rektor Leif Østli mener skolen og samfunnet må se problemene i øynene.
Foto: TV2

ETTERLYSER TILTAK: Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.
Foto: SCANPIX

- Bedre miljø
Clemet mener at hennes fire år i ministerstolen har bidratt til et bedre miljø i norske klasserom - for både elever og lærere.

- Aldri noen sinne er det blitt gjort mer for å bedre læringsmiljøet i den norske skolen. Det er lagt ned en stor innsats fra skolene, blant annet med den store anti-mobbekampanjen, og arbeidet har vært høyt politisk prioritert, sier hun.

- Og satsningen på et bedre læringsmiljø vil også ha en effekt på lærernes arbeidsmiljø.

Ifølge utdanningsministeren viser forskning at departementets arbeid har gitt resultater.

- Det er et dramatisk trendskifte i positiv retning. Lærerne er i ferd med å ta tilbake styringen i skolen, sier Clemet.

- Men Utdanningsforbundets rapport viser at hele 11 000 av landets 72 000 lærere har opplevd trusler eller vold de siste fem åra?

- Utviklingen er positiv, men det kan gjøres mye mer. Derfor er jeg glad for at det settes søkelys på dette.

Vil ikke ha spesialskoler
Ifølge forsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er det ei gruppe på en til to prosent av norsk ungdom som står bak mesteparten av volden.

- Så lenge vi ikke er villige til å plassere disse barna i spesialskoler, vil denne volden også gå ut over lærere, har Nordahl sagt til Dagbladet.

Kristin Clemet tror ikke spesialskoler er løsningen. Hun peker i stedet på kompetanseheving og god ledelse av skolen, og på kommunenes ansvar som arbeidsgiver.

- Jeg er for den inkluderende skolen, som omfatter alle elevene. Men det er mangler i den norske skolen når det gjelder differensiert og tilpasset opplæring.

Mange skoler hevder de ikke har budsjetter til å gi voldelige elever tilstrekkelig oppfølging?

- Jeg er ikke enig. Kompetanse er ofte et større problem enn ressurser, sier utdanningsministeren.

- Tok opp problemet
Ifølge Clemet tok hun opp problemet med elevvold under et møte med blant andre Utdanningsforbundet og Kommunenes sentralforbund (KS) i februar i år.

- Jeg tok det opp med Utdanningsforbundet i forbindelse med anti-mobbearbeidet. Svaret var negativt, fordi de mente det egentlig ikke var en sak for departementet, sier Clemet til Dagbladet.no.

- Ville problemet med elevvold i skolen vært mindre i dag, dersom du hadde fått et annet svar?

- Jeg tror vi ville ha kommet lenger i arbeidet med problemstillingen dersom vi hadde innledet et samarbeid med blant andre Utdanningsforbundet om dette i februar, sier Clemet.

- Hvis jeg hadde blitt sittende, ville jeg reist spørsmålet på ny, legger hun til.

- For lettvint
Clemets påstander provoserer Utdanningsforbundet.

- Hun nevnte det bare i en samtale i forbindelse med anti-mobbekampanjen, som vi mente skulle handle om elevenes miljø og rettigheter. Ansvaret for lærernes arbeidsmiljø ligger hos arbeidsgiveren. Det ville vært å sause sammen to problemer dersom lærerne ble tatt med i en slik kampanje. Det er for lettvint, sier forbundets leder Helga Hjetland til Dagbladet.no.

Hjetland mener ulike etater må gå sammen om å hjelpe elever med alvorlige atferdsproblemer. Hun peker på flere lærere, bedre samarbeid med politi og barnevern, og bruk av miljøarbeidere.

- Dette handler om forholdsvis få, men ukontrollerbare barn, sier hun.

- Og det handler selvsagt om budsjetter og penger. Clemet må ikke gjøre dette til et pedagogisk problem. Vi må gi elevene hjelp, og ikke la lærerne stå alene med problemet.