- KRAFTIG VEKST: Marit Sitter, forsker
Foto: Tom E. Østhuus

FAKTA

De vanligste henvisningsårsakene

Atferdsvansker:   7087

Hyperaktivitet:   6722

Tristhet/depresjon:   6294

Angst/fobi:   2657

Selvmordsfare:   1422

Hemmet atferd:   1034

Spiseproblemer:   1009

Kilde: SAMDATA Psykisk Helsevern 2004, SINTEF

---

De vanligste diagnosene

Hyperkinetiske forstyrrelser (atferdsforstyrrelser):   5395

Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (angst):   3514 Stemningslidelser (tristhet/depresjon):   1618

Uspesifisert psykisk lidelse:   1336

Følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen:   1127

-  Det kan virke som om vårt samfunn har gjort barn mindre robuste. Vi har jo ikke tid til barn lenger. Stress, utearbeidende foreldre og press kan utgjøre dråpen som får begeret til å flyte over, sier barnepsykolog Nicholas Carr ved Haukeland sykehus.

Kroniske magesmerter
I fjor fikk 39 340 barn behandling for en psykisk lidelse, flere enn 3000 sto på venteliste. Det er dobbelt så mange som i 1998, kommer det fram i en ny SINTEF-rapport om den psykiske helsen til barn og unge i Norge.

-  Vi har aldri hatt så mange barn og unge med psykiske plager som i dag. Undersøkelser viser at ett av ti skolebarn sliter med kroniske magesmerter som følge av psykiske plager, sier Carr.

Angst, atferdsvansker og depresjon er de vanligste plagene barn har.

-  Veksten fortsetter
-  Vi har sett en kraftig vekst. I dag får 3,6 prosent av befolkningen under 18 år hjelp for en psykisk lidelse, og man regner med at veksten kommer til å fortsette, sier Marit Sitter, forsker i SINTEF.

Myndighetene forventer at enda flere barn vil bli syke, og mener at minst hvert tjuende barn kommer til å trenge psykiatrisk behandling om tre år.

2566 barn mellom 0 og 5 år fikk behandling i fjor, og det er 200 flere enn året før. Også i de andre aldersgruppene øker antall psykisk syke barn hvert eneste år.

-  En av årsakene til økningen er at kapasiteten i behandlingstilbudet er blitt større, og mer kjent, sier Sitter. I tillegg er det blitt flere psykisk syke barn.

-  Denne typen helseplager øker både blant voksne og barn i vår tid. Særlig har barns og unges psykiske helse forverret seg, samtidig som behandlingstilbudet er blitt bedre, sier Nicholas Carr.

Ta deg tid
Barn som har vondt i magen, hodet, leddene, er trøtte og har vondt i beina uten at det feiler dem noe fysisk, har det psykologene kaller psykosomatiske plager.

-  Voksne må ta seg bedre tid til barna sine. Når et barn sier at det har vondt i magen, må man ta det alvorlig. At barnet reagerer med vondt i magen kan sees på som barnets måte å mestre en vanskelig situasjon. Når barn forteller en voksen om magevondt, så er det en måte å si ifra om at noe er vondt og vanskelig, sier Carr.

Normalt eller sykt?
-  Norge er kjent for å ha et godt helsevesen uten at psykosomatiske plager fanges opp, sier barnepsykologen.
Det er som regel fastlegene som oppdager psykiske lidelser hos barn, og det er de som henviser dem til behandling på psykiatrisk poliklinikk eller hos psykolog. Tristhet, depresjon, hyperaktivitet, angst, atferdsvansker, spiseproblemer og selvmordsfare er de vanligste årsakene til at legene mener barna må ha profesjonell hjelp.

-  Det er ofte vanskelig å sette diagnoser på barn, og det er heller ikke lett for foreldre å skille mellom det som er normalt og det som er sykt. Når plagene er vedvarende, og symptomenes styrke ikke står i forhold til de medisinske funnene, er det grunn til å være på vakt, sier Nicholas Carr.