OSLO/PHUKET (Dagbladet): - Å bli kåret til Årets Navn i Dagbladet er en veldig fin anerkjennelse for den jobben både Lise, jeg og veldig mange andre har gjort. Det er selvfølgelig veldig hyggelig å få en sånn pris, sier Christoph Wernersen, leder av Nasjonal Støttegruppe etter flodbølgekatastrofen.

- For meg er det veldig todelt å få prisen. Først og fremst er det ærefullt, og det er godt å vite at også folk hjemme setter pris på den jobben vi har gjort. På den andre siden er det litt trist å få en pris for noe som var så tragisk for oss, sier Lise Bang Ericsson, som begynte i jobben som leder av pårørendesenteret i Phuket 1. mars.


Mistet sine kjære
Tsunamien i Sørøst-Asia rev vekk over 200 000 mennesker, blant dem 84 nordmenn. For Lise Bang Ericsson og Christoph Wernersen ble livet snudd på hodet 2. juledag 2004. Lise og mannen Anders mistet sønnen Ragnar på nesten tre år i katastrofen. Christoph mistet broren Ketil (35), svigerinna Ann-Kristin (38)og deres to barn Sophie (6) og Daniel (9).

Det var i dagene etter katastrofen at grunnlaget for Støttegruppa ble dannet. Christoph, Lise og andre pårørende sto hjelpeløse i ruinene av Khao Lak uten et økonomisk og praktisk apparat i letingen etter sine kjære. Norske myndigheter møtte dem ikke på kravene deres i begynnelsen, og dermed gikk de sammen om arbeidet. Det resulterte i Nasjonal Støttegruppe etter flodbølgekatastrofen.


Viereføre arbeidet
Selv om de har båret på egen sorg og eget savn har Lise og Christoph kjempet og gitt av seg selv for og til andre pårørende og berørte. Lise var den som overbeviste statsminister Bondevik i februar om at han måtte sende norske politifolk for å lete etter savnede. Christoph har presset på fra norsk side, med møter med helse- og politimyndigheter. Nå vil de at arbeidet og erfaringene de har gjort videreføres.

- Det er veldig positivt at jobben vi har gjort blir satt fokus på. Nå håper vi at arbeidet vårt videreføres og kommer andre til gode etter andre katastrofer. Tanken med Støttegruppa har vært å gjøre det mer levelig for de pårørende og berørte, og det er det arbeidet vi vil andre skal ha nytte av. Vi har også hele tida søkt samarbeid, både innad og utad mot myndighetene, noe vi etterhvert har lyktes med å få til, sier Christoph Wernersen.

- Men vi har jo ikke vært alene om dette. Det er mange andre rundt oss og i Støttegruppa som har gjort en kjempeinnsats, og samarbeidet med Sjømannskirka, Nye Kripos, og myndighetene har også vært essensielt for det vi har fått til, sier Lise Bang Ericsson.


Redegjørelse
Gruppas arbeid og erfaringer fra det siste året skal nå sammenfattes i en redegjørelse. Det betyr ikke at gruppas drift legges ned _ tvert imot. I mars skal gruppa etter planen arrangere en tur til Thailand for overlevende etter tsunamien. Christoph Wernersen sitter som styreleder fram til august. Etter det vil gruppa sannsynligvis bli drevet videre på frivillig basis. Lise og Anders Bang Ericsson reiser hjem til Narvik på nyåret, men pårørendesenteret skal drives videre.

- Jeg tror det er viktig å holde fokus på arbeidet hjemme, og så arrangere turer etterhvert. Ungdom som har mistet noen av sine nære og kjære eller som selv opplevde bølgen er viktig å fokusere på. De blir jo ikke sykemeldt, de må på skolen og prestere, ha eksamener. De faller på en måte utenfor alle ordninger, sier Lise.

- Og den gruppa som heter overlevende er jo en gruppe som sliter. De er det også veldig viktig å jobbe videre for, fortsetter hun.


Nytt kapitel
Det er nå over ett år siden flodbølgekatastrofen rev vekk så mange mennesker. 2. juledag i år var en viktig dag for alle de berørte etter flodbølgekatastrofen og for Støttegruppa. Mange norske deltok på minnemarkeringer, både i Thailand og Norge.

- For noen er det å markere ett år som å begynne på et nytt kapittel, som et symbol som sier noe om at de skal leve videre og få sorgen inn i rammer det går an å leve med, sier Christoph.


Mer tid sammen
For øyeblikket har lederen av støttegruppa ferie for første gang siden katastrofen. Han og hele familien på over 20 personer er samlet.

- Det var et ønske Ketil hadde; at hele familien skulle feriere sammen. Denne ferien blir derfor i hans ånd. Ketil var inne på et viktig spor: Det er på tide at familien samles mer. Man vet ikke helt hva man har før det er borte, sier Christoph.