I en liten gate i det sørlige Teheran henger bildet av profeten Muhammed som ung.

TEHERAN (Dagbladet.no): - Der er Muhammed! Der er Muhammed, sier taxisjåføren energisk.

Han stopper bilen i den trange gata i den sørlige delen av Irans hovedstad, Teheran. Sjåføren spør så om vi vil se nærmere på - og ta bilde - av hans hellige profet.

Situasjonen fant sted i forrige uke. Akkurat mens sinnet og raseriet over Muhammed-karikaturene var på sitt høyeste i det sjiamuslimske Iran.

- Det er første gang jeg ser et bilde av Muhammed. Mener ikke mange muslimer at det både er galt og forbudt å trykke bilder av profeten, lurer jeg.

Taxisjåføren smiler og ler. Rister på hodet.

- Nesten alle muslimer i Iran har et bilde av vår hellige profet på veggen. Det er jo helt naturlig. Vi hedrer og ærer ham, og synes det er fint å ha ham hengende på hedersplass i våre hjem, sier vår taxisjåfør i Teheran.


Ikke direkte forbud
Mens Muhammed-karikatur-debatten herjet som verst, hørtes stadig ordet «bildeforbud». Men det finnes ikke noe klart bildeforbud i Koranen. Det er basert på tolkninger av islams hellige skrifter, skriver forskeren Ingvild Flaskerud ifølge Aftenposten.

Islam rommer ulike tolkningstradisjoner, sier islam-kjenner Kari Vogt i Morgenbladet. Den mest ekstreme tolkningen av Koranen og hadith-tekstene går ut på at det er ulovlig å avbilde alle levende vesener.

På den andre siden finner man - ikke minst innenfor sjiatradisjonen - mange eksempler på avbildninger av profeten Muhammed og andre hellige skikkelser. Både med og uten ansiktstrekk.

- Det er ikke noe klart bildeforbud i Koranen, men det finnes blant annet en advarsel mot offersteiner. Mange tolker dette til et forbud mot laging av skulpturer og malerier, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap, Richard Johan Natvig, ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.no.


Omstridt
Det finnes ikke noe historisk bilde av Muhammed, ifølge Natvig. I fortellingene om profeten finnes imidlertid beskrivelser av hans hår og skjegg og kroppsbygning. Natvig har en del bilder av Muhammed, fra Iran og Tyrkia.

- Enkelte av bildene er litt omstridte. Det finnes ikke noen konkrete bilder av profeten, så profetbildene er slik kunstnerne så ham for seg, sier Natvig.

En rekke sjiamuslimer og Iran-kjennere Dagbladet.no snakket med i Iran, sier at det er tre Muhammed-bilder som er vanligst å se: To er av profeten, mens han holder en Koran under ene armen.

Det andre er et svart/hvitt-bilde av Muhammed som ung mann. Det er dette Dagbladet.no tok bilde av i en av Teherans gater. I Iran skaffer man seg som oftest disse bildene i små butikker, som er plassert ved moskeene, ifølge Iran-kilder.

- Når Muhammed er avbildet, har han som oftest Koranen i venstre hånd. På noen bilder har han høyre hånd løftet. Pekefingeren peker oppover, og skal symbolisere at det bare finnes én Gud, sier Natvig.

Han har et eget nettsted der han legger ut og analyserer religiøse bilder. Her er det også bilder av profeten Muhammed. Da Muhammed-karikatur-debatten herjet som verst, ble disse sidene fjernet.

- Det skyldes en misforståelse fra universitetshold. Det tok ikke lang tid før det igjen ble enighet om at sidene skal tilbake på nettet. Jeg holder på med det nå, sier Natvig.


Uenige
De første religiøse avbildningene i islam er ifølge Natvig registrert fra 1200-tallet.

- De er produsert i både sjia- og sunniområder. I bøkene vil du finne bilder av mennesker generelt, profeter - og profeten Muhammed. Det er vakre bilder. Bøkene tilhørte gjerne overklassen, sier Natvig, som forsker på moderne religiøse trekk innenfor islam.

- Du kan nesten si at har eksistert slike bilder hele tiden. Men nå til dags ser det ut til være strengere forhold blant mange sunnimuslimer når det kommer til bildebruk. Men i sjiaislam er normalt å ha bilde av Muhammed, sier religionsviteren.

I moskeene er avbildninger av Muhammed fremdeles bannlyst. Der finner man i stedet abstrakte symboler: kalligrafi og abstrakte momument.

Mens et flertall av sjiamuslimene liker å se på sin Muhammed, foretrekker flesteparten av sunnimuslimene å unngå bilder av muslimenes hellige profet.

Men bildet er ikke svart/hvitt: Det finnes sjialærde som tar avstand fra Muhammedbilder. Det finnes også sunnimuslimer som har bilde av Muhammed i sine hjem.

Etter det religionsviteren kjenner til, har det ikke oppstått konflikter mellom muslimer som er uenige om Muhammed kan avbildes eller ikke.

- I praksis er man nok ganske pragmatisk her. Et viktig grunn til det, er at Muhammed-bildene er laget i respekt for profeten. De viser også profeten på en veldig positiv måte, noe som er i sterk motsetning til bildene som har skapt oppstyr den siste tiden, sier religionsviter Natvig.


- Er forbud
Forstander i Det Islamske Forbundet i Oslo, Basim Ghozlan, er sunnimuslim. Han er imot avbildninger av profeten Muhammed, og tror ikke at Muhammed-bilder er akseptert av muslimer.

- Det er ikke vanlig aksept for Muhammed-bilder. Det kan være enkelte som tror at de har bilde av Muhammed, men jeg tror de tar feil. Jeg har sett flere bilder, og tar dem ikke seriøst, sier Ghozlan til Dagbladet.no.

Dagbladet.no møtte mange sjiamuslimer i Iran. De fleste av dem sa de har bilder av Muhammed i hjemmene sine for å ære ham.

- Jeg har aldri vært i Iran, men jeg har spurt flere som har vært der. De sier at de ikke har opplevd å se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed. Muslimene er enige om at Muhammed ikke skal avbildes fordi det kan føre til avgudsdyrkelse. Det er ikke profeten som person som er en sentral ting. Det er hans budskap, sier Ghozlan og fortsetter:

- Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.

 

Søk i skattelistene