Jyllands-Posten ber i kjølvannet av saken 40 tegnere om å lage karikaturer av profeten. De fleste takker nei.

30. september  publiserer Jyllands-Posten tolv karikaturer av profeten Muhammed.

12. oktober ber ambassadørene fra elleve muslimske land om møte med statsminister Anders Fogh Rasmussen. Statsministeren sier nei.

14. oktober demonstrerer mer enn 3000 personer fredlig i Københavns gater i protest.

16. oktober går to av tegnerne under jorden etter drapstrusler.

17. oktober publiseres bildene i den egyptiske avisen al-Faqr.

3. november truer Egypt med å bryte alle diplomatiske forbindelser med Danmark.

15. november utlover en pakistansk ungdomsorganisasjon 50.000 kroner til den som dreper tegnerne.

19. november sender danske muslimer en delegasjon til Midtøsten for å snakke med politikere og religiøse ledere.

7. desember diskuteres tegningene i korridorene under toppmøtet i Den islamske konferanseorganisasjon (OCI) i Mekka og fordømmes i slutterklæringen. Samtidig gir FNs kommisjonær for menneskelige rettigheter Danmark 60 dager til å besvare spørsmål om religiøs toleranse i landet.

8. desember holdes flere demonstrasjoner mot tegningene i Pakistan.

14. desember fordømmer al-Ahzar-universitetet i Kairo tegningene.

24. desember kaller EU-kommisjonær Franco Frattini publiseringen «uklok».

27. desember oppfordrer ISESCO sine 51 meldemsland til boikott av Danmark, om ikke landet beklager.

7. januar sier statsadvokat Peter Brøndt at det ikke vil reises tiltale mot Jyllands-Posten for publiseringen.

10. januar publiserer norske Magazinet tegningene, ifølge redaktør Selbekk «som første norske avis».

21. januar oppfordrer islamske lærde muslimer til å boikotte Danmark og Norge for «gjentatte angrep på den muslimske nasjonen».

26. januar beslutter Saudi-Arabia å kalle hjem sin ambassadør fra Københanv for konsultasjoner.

27. januar fordømmes publiseringen under fredagsbønnen i flere islamske byer.

29. januar skriver Jyllands-Postens sjefredaktør et åpent brev til Saudi-Arabia og sier at hensikten aldri har vært å krenke noens tro.

30. januar trues nordiske statsborgere på Gaza. Danske og norske flagg brennes. Jyllands-Posten beklager publisering av bildene.

31. januar avblåser danske muslimer sin protestaksjon. Palestinernes president Abbas fordømmer trusler mot nordiske statsborgere.

2. februar omringer bevæpnede menn EU-kontoret i Gaza og krever at det stenges. En jordansk sjefredaktør sparkes etter å ha publisert bildene.

3. februar stormes den danske ambassaden i Indonesias hovedstad Jakarta av rasende muslimer. Norske hjelpearbeidere i Darfur møtes av steinkasting fra sinte muslimer. Kofi Annan uttrykker uro. Etter fredagsbønnen demonstrerer tusener utenfor al-Aqsa-moskéen i Jerusalem med slagord mot Norge og Danmark. Storbritannias utenriksminister kritiserer publiseringen.

4. februar blir den danske og den norske ambassaden i Syrias hovedstad Damaskus brent ned av rasende demonstranter. I Danmark blir det voldsomme sammenstøt etter SMS-rykter om at høyreekstremister skulle brenne Koranen. Den jordanske redaktøren som publiserte tegningene blir arrestert.

5. februar angripes svenske, norske og danske ambassader og konsulater i Beirut og Syria. Det danske generalkonsultatet i Beirut blir brent ned av demonstranter.

6. februar tar protestene sitt første dødsoffer. Minst fem personer blir drept i Afghanistan, der politiet åpner ild mot demonstranter. Demonstranter kaster brannbomber mot den danske ambassaden i Teheran. Også i Somalia blir en demonstrant drept da politiet skyter mot mengden. En katolsk prest blir drept av ukjente gjerningsmenn i Tyrkia. Politiet kobler det til karikaturene. Imamene som startet protestene i Danmark drapstrues.

7. februar angripes den norske ambassaden i Teheran med brannbomber og stein. Røde Kors trekker hjelpearbeidere ut av Indonesia og Pakistan av frykt for urolighetene. En iransk avis utlyser tegnekonkurranse om holocaust for å prøve ytringsfriheten.

8. februar angripes en dansk observatørpost i Hebron. De danske observatørene var evakuert fra posten. Protestene krever fire nye dødsofre under en demonstrasjon i Afghanistan. Russlands president Vladimir Putin oppfordrer Danmark til å si unnskyld for karikaturene.

9. februar demonstrerer over 400.000 mennesker mot karikaturene i Beirut på sjiamuslimenes helligdag Ashura. Jyllands-Postens kulturredaktør Flemming Rose sendes på ferie på ubestemt tid etter at han har sagt at han ville trykke holocaust-karikaturene.

10. februar går redaktør Vebjørn Selbekk ut og beklager sin publisering av karikaturene. I Irak oppfordrer imamer under fredagsbønnen til «hellig raseri» mot Danmark. Demonstrasjoner holdes også i Malaysia, Ghana, Kenya, Sør-Afrika, Sri Lanka, Jordan og Tyrkia.

11. februar demonstrerte norske muslimer foran Stortinget mot media og karikaturene. Kvinnene gikk bakerst i demonstrasjonstoget, som gikk rolig for seg. I Paris og London demonstrerte flere tusen mennesker mot karikaturene. Danske turister blir rådet til å reise hjem fra ferieparadiset Bali og flere islamske land.

13. februar gikk pakistanske demonstranter løs på butikker i Peshawar. Også på Vestbredden og Kairo var det nye demonstrasjoner.