HVIS DU bare skal se én kvalmende og opprørende film på kino i år, vil jeg anbefale «Darwin's Nightmare», som hadde norsk premiere på fredag. Regissør Hubert Sauper kan i kveld hente hjem en oscar til Østerrike for beste dokumentarfilm. Hvis han ikke vinner, bør han i det minste få prisen for mest motbydelige scene. Selv så jeg filmen i fjor vår, og vemmelsen sitter i.

Hver dag letter flere russiske Antonov, verdens største transportfly, fra en flystripe utenfor Mwanza i Tanzania. De har buken fylt med fisk, 55 tonn per last. Men de ankommer tomme. Hvorfor?

«Darwin's Nightmare» er tilsynelatende en film om fisk og økologi. I 1960-åra ble rovfisken nilabbor innført i den enorme Viktoriasjøen som et eksperiment. Det var ikke lurt. I dag har den opptil to meter lange abboren utryddet hundrevis av andre arter og spiser til og med sine egne.

MEN ABBOREN har, i likhet med de fleste arter, funnet sin overmann i mennesket, som bygger fabrikker der den proteinrike fisken fileteres, pakkes og fryses for eksport. Restene overlates til de halvveis sultende innfødte, som tørker og rister hodene i friluft. Og det er denne scenen jeg tenker på: Arbeiderne, de fleste kvinner, står i en seig gjørme av fiskeavfall og feite, hvite makk og larver - barbeint. Flere har rennende øyne og er halvveis blinde på grunn av ammoniakkgass fra den råtne fisken. En kvinne uttaler at livet hennes er blitt bedre etter at hun begynte å jobbe der.

Også restene fra emballasjen kommer til nytte: gatebarna i Mwanza smelter plasten og ruser seg på avgassene. Prostitusjonen blomstrer, mange får aids og en prest Sauper intervjuer fraråder bruk av kondom. Kort sagt: Et nytt økosystem har oppstått på grunnlag av nilabboren - og det er ikke bærekraftig. Ei heller virker det økonomisk lønnsomt. Hvem flyr med tomme lasterom fra Europa til Afrika, bare for å hente hjem fisk?

I UTGANGSPUNKTET var det ikke fisken som vakte Hubert Saupers interesse. I 1997 laget han filmen «Kisingani diary» om rwandiske flyktninger i DR Kongo og kom i kontakt med våpensmuglere. Han oppdaget snart at fly som fraktet mat til flyktninger også ble brukt til å frakte våpen til de krigende partene. Sivile fikk altså mat den ene dagen og risikerte å bli skutt den neste.

Hvordan stanser man våpensmuglingen? Store deler av Afrika er uten radardekning. Det er heller ikke vanskelig å forfalske flyruter og fraktbevis. Blant forslagene framsatt de seinere år er svartelisting av mannskap involvert i smugling, rutineinspeksjoner på flyplasser i nærheten av krigssoner og ubemannede fly, såkalte «droner», utstyrt med kamera. Dessuten må FNs fredsbevarende styrker trenes opp til å avsløre smuglere.

Slaveriet er for lengst avskaffet, det samme er kolonialismen; i dag kaller vi det globalisering. Korrupte afrikanske regimer og geriljagrupper trenger våpen for å holde folket i sjakk, slik at de kan selge oss naturressursene. Ved den vakre Viktoriasjøen er resultatet helvete på jord. Flyene har mellomlandet, for riktignok er det penger i abbor, men tanks og Kalashnikov er også god business.