Den norske CERN-ingeniøren knekker Enigma-meldingene som avslører hittil ukjente krigsdetaljer.

(Dagbladet.no): Du trodde kanskje de fleste gåtene fra den andre verdenskrig var løst. Da tar du feil.
PÅ JOBB: Den norske radioingeniøren ved CERN-laboratoriet har som hobby å knekke nazistenes hemmelige meldinger.

PÅ JOBB: Den norske radioingeniøren ved CERN-laboratoriet har som hobby å knekke nazistenes hemmelige meldinger.
Foto: Frode Weierud/Scanpix

KODET: Slik ser en kodet melding ut. Enigma-kodene er den dag i dag ansett som svært vanskelig å knekke. Denne meldingen er en av de originale Enigma-meldingene fra konsentrasjonsleiren Flossenbürg.

KODET: Slik ser en kodet melding ut. Enigma-kodene er den dag i dag ansett som svært vanskelig å knekke. Denne meldingen er en av de originale Enigma-meldingene fra konsentrasjonsleiren Flossenbürg.
Foto: Frode Weierud

FANT SKJEBNEN: Weierud har ved hjelp av sin kodeknekking avdekket hva som skjedde med en av frankrikets største motstandshelter, Simone Michel-Lévy.

FANT SKJEBNEN: Weierud har ved hjelp av sin kodeknekking avdekket hva som skjedde med en av frankrikets største motstandshelter, Simone Michel-Lévy.

HENRETTET: En av meldingene Weierud har løst forteller hva som virkelig skjedde med den tyske generalen Friedrich von Rabenau. Han var mistenkt for å ha vært med på attentatforsøket mot hitler, og ble henrettet ved Flossenbürg 15. april 1945.

HENRETTET: En av meldingene Weierud har løst forteller hva som virkelig skjedde med den tyske generalen Friedrich von Rabenau. Han var mistenkt for å ha vært med på attentatforsøket mot hitler, og ble henrettet ved Flossenbürg 15. april 1945.

DØDSLEIR: Arbeidsleiren og konsentrasjonsleiren Flossenbürg ble styrt av tyske SS-tropper. 30 000 fanger endte sine liv her. Weierud har dekryptert 258 topphemmelige meldinger som ble sendt til og fra leiren de aller siste krigsdagene.

DØDSLEIR: Arbeidsleiren og konsentrasjonsleiren Flossenbürg ble styrt av tyske SS-tropper. 30 000 fanger endte sine liv her. Weierud har dekryptert 258 topphemmelige meldinger som ble sendt til og fra leiren de aller siste krigsdagene.
Foto: KZ-Gedenkstätte Flossenbürg

Fremdeles strever forskere verden over med å knekke en mengde hemmelige nazi-meldinger som ble kryptert med kodemaskinen Enigma.

En av disse er Frode Weierud (59), som ved siden av å jobbe med verdens største partikkelaksellerator på CERN laboratoriet, avslører stadig nye nazi-hemmeligheter fra den andre verdenskrig.

Nåla i høystakken
Tyskerne brukte forskjellige typer Enigma-maskiner for å kode sine meldinger. Ved å stille på forskjellige hjul, og bytte ut bokstaver ved hjelp av et «Stecker brett», oppnådde de en kode så vanskelig å knekke at selv dagens PCer får store problemer.

- Det er en enorm utfordring, selv i dag. De mest avanserte versjonene av krypteringsmaskinen Enigma har 150,738,274,937,250 mulige oppkoplinger. Det er et veldig stort tall. Grunnen til at vi i det hele tatt kan løse kodene er at vi vet hvordan innstillingshjulene var koplet sammen, sier Weierud til Dagbladet.no.

Må omskrive historien
Til tross for at et eksemplar av den berømte tyske krypteringsmaskinen havnet i de alliertes hender allerede i mai 1941, er derfor mange av de topphemmelig meldingene som ble sent fremdeles en uløst gåte.

Weierud har selv vært med på knekke koder med så oppsiktsvekkende innhold at historien har måttet skrives om når det gjelder flere kjente personligheter under krigen.

Da Weierud og en kamerat tok for seg 258 meldinger sendt fra konsentrasjonsleiren Flossenbürg ved den tysk-tjekkiske grensa, dukket svært interessante opplysninger opp.

Henrettelser og mord
Blant annet fant de ut hva som faktisk skjedde med den kjente franske motstandshelten Simone Michel-Lévy.

Denne meldingen:

SRRFM DWWMY YXKWB RXKIE
PQXJI TLUHW ETOAE MZSUQ
PCVHA AGIGP LEQEG ZKDRQ
YSLSW JPTOJ ULQHX MBNZR
JPQTW WLNAZ IREKC FEHRS
OTKKT LVJWT CMHWU QLIKX
MZXCR WCPRO THDAO FPYVW
FWFGR CTPBK FZEUB QH

Ble til denne:

EXEKUTION DER WEIBL X FRANZ X HAEFTL X SUCHET X
SUCHET X LIGNIER X LIGNIER X UND X MICHEL X BERY X
MICHEL X BERY VOM X RSHA X GENEHMIGT X
SOFORT VOR ANGETRETENEN X SDO X CYUV
DURQFUEHREN X GLUECKS X

Renskrevet og oversatt leses den slik:

«Henrettelsen av de kvinnelige franske fangene Suchet, Lignier og Michel-Bery godkjent av RSHA. Umiddelbart utfør henrettelsene foran de andre fangene i leiren. Glücks.»

SS-gruppenfürer Richard Glücks var sjef for alle de tyske konsentrasjonsleirene, og den som personlig ga ordren.

Om kvelden 15. april 1945 - bare dager før krigen er over - sendes følgende kodete melding tilbake:

«Die Kommandantur KL Flossenbürg meldetden Vollzug des dortiges Funktelegram 5.4.45, 1914 Uhr. Kögel.»

- Kommandantskapet ved Flossenbürg rapporterer gjennomføringen av ordren i ditt radiotelegram 5.4.45. klokken 19.14.

Max Kögel var daværende kommandant i Flossenbürg. Han ble fanget etter krigen og dømt til døden. Men han begikk selvmord før straffen ble utført.

En generals død
Weierud og co fant dermed ut den til da ukjente skjebnen til disse franske motstandskvinnene. Simone Michel-Lévy regnes som en av de største franske motstandsheltene, og er avbildet på en serie franske frimerker.

I den samme bunken meldinger fant de også ut hva som skjedde med en annen kjent skikkelse i krigshistorien, general Friedrich von Rabenau.

Generalen var en av de innvolverte i attentatforsøket mot Hitler 20. juli 1944. Han ble pågrepet, men etter dette har hans skjebne vært en gåte.

Men Weieruds kodeknekking avdekket henrettelsesordren i dobbel kode. Han ble henrettet ved Flossenbürg tidlig om morgenen søndag 15. april 1945.

Fanatiske sluttdager
- Meldingene fra Flossenbürg gir oss også en unik innsikt i hvordan den SS-ledete leiren ble drevet de siste dagene før kapitulasjonen. Selv om det må ha vært innlysende at krigen når som helst ville være tapt, bestiller de mer ammunisjon, og forbereder seg til å kjempe til aller siste mann. Det er overhodet ikke snakk om å gi opp. Bare «business as usual», sier Weierud til Dagbladet.no.

- De innser rett og slett ikke at krigen er tapt, sier han.

Flossenbürg-leiren ble frigjort av amerikanske styrker 23. april 1945.

Ved hjelp av kodene har han funnet navnene på flere hittil ukjente fanger og deres skjebner i leiren. En regner med at i alt 30 000 av fangene som havnet i Flossenbürg-leiren endte sine dager der.

Egne metoder
Weierud og kolleger innen kryptofaget har utviklet en rekke metoder for å knekke meldingene sendt med Enigma. Den han er mest fornøyd med er den han kaller «hill climbing»-metoden, eller fjellklatrermetoden som det blir på norsk.

I motsetning til tradisjonelle metoder - der man tar statistisk utgangspunkt i språket, ord eller bokstaver man regner med går igjen i en kodet melding, er Weieruds metode algorytmisk søkskode som forsøker å knekke selve innstillingen Enigma-maskinen hadde da meldingen ble sendt.

Dette muliggjør knekkingen av kortere meldinger ned til bare 100 bokstaver. Slike meldinger er nesten umulig å knekke med tradisjonelle metoder fordi de ikke inneholder nok ord til gjøre statistiske beregninger.

Ved hjelp av Weieruds metode har de klart å løse koder ned til 78 tegn.

Barbarossa
Et prosjekt Weierud har jobbet mye med er å knekke meldinger sendt under operasjon Barbarossa på østfronten - selve invasjonen av Sovjetunionen.

Weierud mener kodeknekkingen neppe vil avsløre store historiske nyheter.

- Men alle disse meldingene gir nye detaljer til den kjente historien. Vi får vite hva som skjedde helt ned til avdelingsnivå. Det er interessant for de som forsker på de enkelte enhetene som var med i de forskjellige operasjonene, sier han.

Eureka
- Det krever enorm datakraft for å knekke en enigma-melding. Mer kraft enn man normalt har i en vanlig PC, forklarer han.

Men selv gode datamaskiner er ikke nok for å finne frem til innholdet i meldinger. Noen lar seg rett og slett ikke løse. I allefall ikke ennå.

- Når jeg setter i gang datamaskinen til å knekke en kodet melding, kan det ta en uke før noe skjer. Andre ganger kan jeg være heldig og ha løsningen foran meg på et par timer. Noen ganger må vi gi opp. Men hver gang vi klarer det, er det et «eureka»! Det er som å finne nåla i høystakken, sier han.

Du kan hjelpe
Nå inviteres også du til å bidra til kodeknekkingen. Ved å gi Weieruds kodeknekkervenn Stefan Krah litt av din datakraft, kan du være med på å løse de siste to av i alt fire uløste meldinger snappet opp i Nordatlanteren i 1942.

Det såkalte M4 prosjektet drar nytte av din og tusener av andres datakraft til å regne seg gjennom de trillioner av mulige løsninger for å knekke koden.

- Du laster ned et lite program som knytter deg til en server. Derfra får du en liten del av det nøkkelmaterialet som man bruker til å søke gjennom mulige løsninger, forteller Weierud.

Prosjektet startet 9. januar, og har allerede vært en stor suksess, selv om selve meldingene kanskje ikke er de mest spennende.

Den første ble løst 20. februar og stammer fra ubåten U264:

Funkspruch 1851/19/252:
F T 1132/19 Inhalt:
Bei Angriff unter Wasser gedrückt.
Wabos. Letzter Gegnerstand 0830 Uhr
AJ 9863, 220 Grad, 8 sm. Stosse nach.
14 mb. fällt, NNO 4, Sicht 10.
Looks

«Tvunget til overflaten under angrep, dypvannsbomber. Siste fiendtlige possisjon 08:30t, AJ 9863, 220 grader, 8 nautiske mil. (Jeg) følger (fienden). (Barometeret) faller (med) 14 millibar, NNO 4, sikt 10.»

Den andre meldingen ble løst 7. mars og er sendt fra U623 og kapteinløytnant Hermann Schröder.

Ausgang FT. 0246/21/203:
Auf Geleitkurs 55° nichts gefunden, marschie-
re befohlenes Qu. Standort Marqu. AJ 3995.
SO 4, See 3, 10/10 bedeckt, 28 mb steigend,
Nebel, Sicht 1 sm.
Schroeder

«Fant ikke noe på konvoyens kurs 55 grader, (jeg) flytter til den beordrete (kart-) ruten. Possisjon kartrute AJ 3995. (Vind) sørøst (styrke) 4, sjø (styrke) 3, 10/10 overskyet, (Barometer 10) 28 mb (og) stigende, tåke, sikt 1 nautisk mil».

Les mer om kodeknekking og Weieruds arbeid på hans anerkjente hjemmesider!