Universitetet i Oslo har utarbeidet et forslag til språkpolitikk for institusjonen, studenter og ansatte. Det er et prisverdig tiltak. Universitetet er en av landets fremste kulturinstitusjoner, og i en tid da språket er under press fra mange hold, er det en selvfølge at nettopp landets eldste akademiske utdanningsinstitusjon tar ansvar for at det norske språk kan holdes i hevd.


Det er ikke tilfeldig at universitetet nå finner det påkrevd å gjøre seg opp en mening om sitt forhold til språket. Utdanning og forskning er blitt internasjonal, og engelsk er det språket som er mest anvendelig når man vil nå ut over de nasjonale grensene. Men hvis universitetet ser seg blind på den internasjonale konkurransen det står i, kan man lett bli blind for at UiO tross alt først og fremst har en nasjonal forpliktelse. Det er som norske institusjoner i en internasjonalisert virkelighet at våre universiteter representerer noe for seg selv.


I forslaget fra en komite under ledelse av professor Helge Hveem heter det at UiOs styret bør bekrefte at norsk er hovedspråk og at universitetet har et hovedansvar for at norsk også blir utviklet som fagspråk innenfor alle forskningsdisipliner. Innstillingen advarer mot en tendens i tida til å knytte økonomiske insentiver til vitenskapelig publisering på et internasjonalt språk, fortrinnsvist engelsk. Grunnopplæringen, som tar sikte på en bachelor-grad etter det nye systemet, skal i hovedsak skje på norsk.


Innstillingen føyer seg inn i en generell språklig oppvåkning. Som komiteen bemerker har utviklingen i retning mer og mer engelsk på universitetet skjedd uten at man har reflektert over hvordan den utfordringen skal møtes. En nasjon som vil ta vare på språket sitt må framelske motstandskraft mot sterke tendenser der den anglo-amerikanske kulturen slår inn. Språkrådets rapport Norsk i hundre! som kom sist høst, er et opplegg til nasjonal språkstrategi. Med UiOs forslag har dette programmet fått konkret innhold på et viktig avsnitt i kulturen vår.

 

Søk i skattelistene