som ble laget om ham

GERHARD MENTZEL (23): Da denne krigsfangen ble tatt hånd om var kroppstemperaturen under 35 grader, og legene tvilte på om han ville overleve.

DÅRLIG FORFATNING: Kalkowski ble torturert av britene etter 2. verdenskrig.

HEINTZ BEIDERMANN (20): Ble torturert og truet med henrettelse av britene i Bad Nenndorf i 1947.
Foto: The National Archives, Storbritannia

---

Dokumentene Dagbladet.no nå har fått tilgang til fra nasjonalarkivet (The National Archives) i Storbritannia, er tre små sider fra et avhør, og en kort redegjørelse om Kalkowskis helsetilstand. Ingen vet foreløpig hvordan det gikk med ham etter at han ble frigitt fra britisk fangenskap.

Det finnes ingen bilder av Kalkowski som vi kjenner til.

Unik historie

- Dette er et unikt historisk dokument, og et kapittel i historien som tidligere ikke er dokumentert. Det er viktig at mest mulig av denne historien kommer ut, sier historiker Lars Borgersrud til Dagbladet.no.

Han har lest Kalkowskis vitnesbyrd etter å ha fått det av Dagbladet.no.

Borgersrud mener historien om Kalkowski er fortellingen om en mann som satte livet sitt inn i kamp mot nazismen, og så ble torturert av de som var Sovjets allierte i den samme kampen.

- Dette er et vitnesbyrd om hvor tidlig konflikten mellom de allierte ble skjerpet. Det er viktig å være klar over at den kalde krigen starter først i 1948, mens dette foregår allerede i 1946. Det representerer viktig ny kunnskap, ikke minst om om britenes innretning av sine hemmelige tjenester, mener han.

Kjent etter 60 år

Alexander Alexandrewitch Kalkowskis forklaring er skrevet ned etter at han ble overflyttet fra det britiske torturfengselet i Bad Nenndorf, nær Hannover, til Eselheide-leiren. Historien har vært holdt hemmelig sammen med opplysninger om de andre 415 fangene, helt til den britiske avisen Guardian fikk frigitt bildene og opplysningene 60 år senere.

Kalkowski forteller inngående om behandlingen han ble utsatt for:

- Jeg kom til Nenndorf 13. juni 1946 rundt midnatt. Jeg ble satt på isolat da jeg kom. Klærne mine ble tatt av meg, og jeg ble gitt et par støvler, et par bukser, en skjorte og en jakke. Alle eiendelene mine - en giftering, en signetring, en klokke, en lommebok, om lag 800 mark, en lærkoffert med en sivil dress, noen andre klær og et 35 mm kamera, som jeg kjøpte under krigen i Tyskland for 400 mark, ble tatt fra meg av en britisk korporal, som hadde mørkt hår, og var kort og tykkfallen. [...] Han var alene da han tok disse tingene fra meg, og jeg fikk ikke noen kvittering på dem, beretter han.

Kalkowski forklarer at han etter å ha blitt fratatt klær og eiendeler, ble plassert i en celle med bare en treseng uten madrass. Han ble først forhørt av en britisk major som behandlet ham pent. Senere ble han avhørt av en annen offiser:

- For første gang ble jeg satt i en straffebad-celle (Punishment Bath Cell). Hvert femte minutt fikk jeg en bøtte kaldt vann og måtte skrubbe gulvet. Dette foregikk dag og natt, bortsett fra mellom tolv om natten og fire om morgenen. I denne perioden fikk jeg et teppe og måtte sove på gulvet i cellen. Jeg klarte ikke sove, fordi gulvet var vått og kaldt og fordi vakten åpnet og lukket døren til cellen hvert femte minutt. Dette foregikk i en og en halv måned, fra juni 1946 til slutten av juli 1946, forklarer han i rapporten.

Umennesklig tortur

Deretter begynner Kalkowskis beskrivelser av ekstreme tortursituasjoner, og som også er dokumentert i de papirene og bildene Guardian har skrevet om.

- Jeg ble hengt opp. Dette skjedde på følgende måte: En lenke ble festet til hvert av håndleddene mine. Armene ble strukket over hodet, føttene mine var om lag en meter over bakken. En annen lenke ble festet til bena mine, og på den ble det festet en sten på om lag 18 pounds (ca 8 kg). Forhørene begynte i ni-ti-tiden om morgenen og varte til fire om ettermiddagen. Da gikk offiserene for å spise middag. [...]

- På forskjellige dager kom det en engelsk offiser inn i rommet når offiseren ikke var der, og begynte å slå meg med et gummirør. Til sammen ble jeg slått ved 15 til 20 anledninger, og da jeg ble ført tilbake til cellen ble jeg igjen slått av en britisk vakt. Det var noen anstendige soldater blant vokterne som ikke slo meg. Da jeg spurte hvorfor jeg alltid ble banket opp, svarte de at det var på ordre fra offiserene.

Han fortsetter:

- Jeg ble hengt opp en gang med en lampe en halv meter foran ansiktet mitt, som var tent hele tiden. Under dette forhøret var offiseren med det spanske utseendet og den britiske kapteinen med bart som snakket perfekt fransk til stede. Kapteinen sa han skulle torturere meg til døde. Fyrstikker ble skjøvet under tåneglene mine og tent på. Senere ble fem negler trukket ut av tærne mine. Dette ble gjort av den medisinske offiseren, som hadde tre stjerner. Jeg vet det var den medisinske offiseren fordi han besøkte meg når jeg hadde vondt i ryggen eller var syk. Da jeg hadde vondt i magen fikk jeg te fra den medisinske offiseren i 20 dager. Da han dro neglene ut av tærne mine var offiseren som så spansk ut og den britiske kapteinen som snakket fransk til stede. Tre britiske soldater holdt meg nede. Jeg tror de straffet meg fordi de ikke trodde på at jeg er russisk. Jeg fortalte dem sannheten og forsøkte å hjelpe dem, sier Kalkowski.

Vitneprov

Kalkowski forklarer at han ble forhørt på slike måter fram til september 1946. Etter det ble han flyttet mellom ulike celler, jobbet en periode på kjøkkenet, og fremdeles ble utsatt for umennesklig behandling.

I november 1946 forsøkte han å ta livet av seg med et barberblad. Han foklarer hvordan han ble bandasjert, men senere plassert i en celle full av vann som rakk ham til knærne. En gang ble alt håret hans klippet helt av av en offiser som var beruset.

Til slutt, i februar 1947, ble han flyttet fra Nenndorf til Eselheide-leiren, der vitneprovet hans ble skrevet ned.

- Den dagen jeg forlot Nenndorf fikk jeg klokken min, buksene mine og genseren min tilbake fra offiser Brown. Jeg spurte hvor resten av tingene mine var, men han sa at han ikke hadde noen ting, forklarer han til sist i dokumentet.

Ukjent skjebne

Hvem Alexander Alexandrewitch Kalkowski egentlig var, og hva som skjedde med ham senere, er det lite i kildene som sier noe om. Ved nasjonalarkivet i England får Dagbladet.no opplyst at alt som finnes er dette ene dokumentet, og den korte rapporten om den medisinske tilstanden han var i da han kom til Eselheide.

Lars Borgersrud er opptatt av den første delen av beretningen, der Kalkowski forklarer hvor han kommer fra, hvem han jobbet for og periodene han oppholdt seg i Norge.

- Når det gjelder torturhistorien, er den bekreftet og bevitnet. Dette er en rapport som er bekreftet av oversetter og en offiser, og vi må regne med den er helt korrekt. Når det gjelder Kalkowskis forhold til sovjetiske tjenester, er det et annet kapittel. Det er vanskelig å si noe sikkert om den. Jeg forstår ham sånn at han hevder å ha vært i NKVD (KGBs forløper), ikke den militære etterretningen, selv om han ikke sier det direkte.

Borgersrud forklarer at han aldri har støtt på navnet til Kalkowski i sine arbeider om sovjetisk etterretning i Norge før og under krigen.

- Han sier han har vært to ganger i Norge, i perioden 1938 til 1939, og så igjen i 1945. Men det som er interessant er at verdenskrigen brøt ut i september -39. Hvis sitatene stemmer, ble han sendt fra Norge til Tyskland etter at verdenskrigen brøt ut, og her er det noe rart i historien, mener han.

Norsk mor og russisk far

- Jeg er russisk av fødsel. Faren min er russisk, og moren min er norsk, sier Kalkowski i sin forklaring. Det står at han ble født i Optschka i det sentrale Russland.

Han forklarer at han jobber for russisk etterretning, er kaptein av rang, og har arbeidet i Tyskland siden 1938. Da var han altså var 18 år gammel. Han hevder han ble sendt til Norge i 1938 og videre til Frankrike i 1942. Han ble arrestert i Paris i 1942, og sendt til fengsel i Tykland der han ble til 1944.

Etter krigen hevder han å ha kommet til Norge igjen, der han var fram til november 1945. Deretter dro han til Tyskland igjen og jobbet som lege, og som leder for et hospital.

Dette er et av elementene i fortellingen Borgersrud syns henger dårlig sammen:

- Han sier han fikk jobb som doktor ved sykehuset, det indikerer en medisinsk bakgrunn. Det stemmer ikke med alderen og er usannsynlig. Han var bare 18 år da han påstår å ha blitt sendt ut av russerne, mener han.


Osvald-gruppen

Men det er elementer i fortellingen som er mulig å forene med kunnskap Borgersrud har samlet om russisk aktivitet i Norge.

- For meg er noe av det interessante med denne historien hva slags arbeid han har hatt, og hva har han gjort i Tyskland. Det er en mulighet at han kan ha tilknytning til et forsøk på å sabotere en tysk fabrikk i Halle, som vi kjenner til var under forberedelse på høsten 1938. Denne aksjonen ble planlagt fra Norge, og medførte reiser mellom Norge og Tyskland.

- En annen mulighet er at han var plassert i Tyskland for å skaffe etterretninger om den militære oppbygningen før krigsutbruddet.

- Men det kan være tusen andre forklaringer også, sier Borgersrud.