Dagens system for værvarsling er basert på et ganske lite antall målestasjoner, noe som gjør at værvarslingene blir rimelig nøyaktige, men ikke spesielt detaljerte.

Det er det instituttet vil til livs, og instituttleder Nils Gunnar Kvamstø vil hente inn hjelp fra Storm Weather Center og Aanderaa Data Instruments for å endre bergensernes paraplyvaner.

Problemet med dagens værvarsler er ikke, som de fleste vil tro, nøyaktigheten. Dagens datamaskiner er godt i stand til å forutse med ganske god grad av nøyaktighet.

Fra time til time
Nå vil forskerne ha større oversikt over detaljene i været. Svenn Owe Haugland i Storm Weather Center foreslår å øke antall målestasjoner langs kysten av sydlige Vest-Norge. 15 overflatestasjoner skal måle vindretning og -hastighet, temperatur og luftfuktighet. I tillegg vil 30 stasjoner måle rikelig med nedbør på den samme strekningen.

Samtidig skal fire testområder settes opp, slik at forskerne kan gå i dybden. Dermed håper meteorologene å kunne fastsette været fra time til time.

Prosjektet er ambisiøst, og ifølge forskerne så langt verdens mest nøyaktige.

- Det finnes vel strengt tatt ingen som er flinke på en slik skala i hele verden. Dette er relativt nytt, for ikke bare blir det på en mindre skala - det blir å løse opp observasjonene så vi fanger opp fenomen som rett og slett ikke har vært med tidligere, sier Haugland til nettavisa På høyden.

Superdatamaskin til Trondheim
Men Bergen er ikke alene med værplaner. I Trondheim skal en ny superdatamaskin ta tak i rapporteringen til solkåte trøndere.

Maskinen som i høst skal monteres ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, vil legge beslag på 24 kvadratmeter gulvplass, koste 30 millioner kroner og tilsvare datakraften til rundt 4.000 vanlige pc-er.

Monsteret er en såkalt tungregnemaskin som kan utføre 7.500 milliarder operasjoner i sekundet.

- Det er 1.400 ganger mer enn den første maskinen av samme slag vi installerte i 1986, sier IT-sjef Roar Aspli ved NTNU til ANB.

Beregner ekstremregn
En fjerdedel av maskinens kapasitet skal brukes av Det norske meteorlogiske institutt (DNMI) til beregning av korttids værvarsler.

- Det denne maskinen kan gjøre av beregninger vil forhåpentligvis bedre presisjonen på blant annet ekstremvær i form av nedbør og vind, sier IT-sjef Roar Skålin i DNMI til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Med ekstremt forbedret datakraft klarer meteorologene å fastslå temmelig nøyaktig hvor den største nedbøren vil falle, og hvor mye som kommer. De vil også kunne klare å fastslå vindhastighet og turbulens ved flyplasser langt mer presist enn i dag.

Mer olje og gass
Teknologene og forskerne i Trondheim og resten av Norge ser også helt andre fordeler med superdatamaskinen. Ifølge petroleumsekspert Jon Kleppe kan nye beregningsmodeller for utvinning av olje og gass gi landet opptil 400 milliarder kroner i ekstra inntekter.

- Dersom vi ved hjelp av dette verktøyet klarer å få ut en liten prosent ekstra olje er det resultatet vi sitter igjen med, fastslår han.

Det er datagiganten IBM som har konstruert superdatamaskinen, som blir den sjette tungregnemaskinen ved NTNU.

Men millioner av investeringskroner til tross, været kan de ikke gjøre noe med.