UFRUKTBAR: Elena Gorolova (37) ble tvangssterilisert av staten i 1990.
Foto: AP/SCANPIX

(Dagbladet.no): Bare minutter før Helena Ferencikova (24) skulle føde sin andre sønn, fortalte legene henne at sønnen måtte forløses med keisersnitt, og ga henne et papir hun skulle undertegne.

Etter fødselen oppdaget sigøynerkvinnen at hun var blitt sterilisert, uten at hun hadde gitt samtykke til det.

- Jeg skjønner ikke hvorfor de gjorde det. Jeg var jo så ung og frisk. De har ødelagt livet mitt, sier Helena, som hadde en drøm om en dag å få seg en datter i tillegg til de to sønnene Jan (4) og Nikolas (5).

Ombudsmannen tok affære

Ombudsmann Otakar Motejl, som arbeider for å sikre tsjekkiske borgeres rettigheter, har imidlertid svaret: I en 74 sider lang rapport beskriver han hvordan tsjekkiske myndigheter tvangssteriliserer sigøynerkvinner i stor stil for å begrense antallet sigøynere - eller roma - i befolkningen, ifølge AP.

Tvangssterilisering var vanlig i østblokken under kommunisttida. De store sigøynerfamiliene ble sett på som en byrde for staten, og kvinnene ble enten betalt eller truet med å bli nektet sosiale tjenester for å gå med på å la seg sterilisere. Få trodde imidlertid at tvangssterilisering fortsatt var så utbredt som det viser seg at det er.

Så langt har ombudsmann Motejl mottatt 87 klager som dreier seg om tvangssterilisering, og nesten alle kommer fra romkvinner. Eksperter frykter dette bare er toppen av isfjellet, og at utallige andre steriliseringer aldri blir innrapportert.

Legene forsvarer steriliseringen med at inngrepet er å anbefale etter keisersnitt. Romkvinnenes advokater mener derimot at kvinnene har rett til å velge selv, og at praksisen skyldes fordommer mot sigøynere.

En Europaråd-rapport som ble lagt fram i mars, avslørte at tvangssterilisering av sigøynere også foregår i EU-landene Ungarn og Slovakia.

Vant i retten

Helena Ferencikova er den første romkvinnen som har gått til sak mot sykehuset som utførte inngrepet. I november ble sykehuset dømt til å unnskylde seg overfor henne. Helena har imidlertid anket dommen, fordi erstatningskravet hun hadde fremmet, ble avvist, under henvisning til at kravet var foreldet.

Sykehuset på sin side har også anket. De mener at steriliseringen var nødvendig ut fra Helenas helserisiko ved enda et svangerskap.

Det tsjekkiske helsedepartementet, som har utnevnt en kommisjon som skal etterforske hver enkelt av de 87 sakene, innrømmer at steriliseringene ikke var i henhold til forskriftene, men går ikke med på ombudsmann Motejls forslag om erstatningsrett.

Tvangssterilisering av kvinner fra «uønskede» etniske minoriteter er heller ikke ukjent i norsk sammenheng. I den offentlige rapporten «Tvangssterilisering av tatere 1934-1977» beskrives det hvordan den norske staten tvangssteriliserte tatere så seint som i 1977.