KIBERA, NAIROBI: FN anslår at verdens byer opplever en befolkningsvekst på om lag 180.000 mennesker daglig. Verst er situasjonen i Afrika sør for Sahara, der 72 prosent av bybefolkningen bor i slum. Afrikas største slumområde, Kibera, ligger i Kenyas hovedstad Nairobi.
Foto: Scanpix/Reuters

TØFF HVERDAG: Tre filipinske barn bærer vann ved jernbaneskinnene i et slumområde i landets hovedstad Manila.
Foto: Scanpix/EPA

Under FN-konferansen World Urban Forum som foregår i den kanadiske byen Vancouver, har befolkningseksperter slått alarm om utviklingen.

De ber ledere i de fattige land i Afrika, Latin-Amerika og Afrika om å vie storbyfattigdommen langt større oppmerksomhet.

BYENES VEKST STILLER verden overfor alvorlige problemer, slår FNs Humane Bosettelsesprogram, UN Habitat, fast. Opp mot en tredel av storbyenes befolkning i Afrika, Latin-Amerika og Afrika bor i slum. Det betyr kritisk mangel på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold. Minst 600 millioner byfolk lever under forhold med så stor overbefolkning og med så prekære problemer knyttet til vann, sanitære forhold og søppel at liv og helse står i fare. 

Stadig flere mennesker vil bli offer for underernæring, diarésykdommer og andre smittsomme sykdommer, som hiv/AIDS. Kriminalitet og forurensing forsterker allerede elendige livsvilkår. Slumbeboerne er også mer utsatt for naturkatastrofer. Slumbyene ligger ofte på flomutsatte elvebredder og i skråninger der det er fare for jordras.

BEFOLKNINGSØKNINGEN i verdens store byer skyldes dels at fattigfolk fra landsbygda flytter inn til sentrale strøk for å få seg jobb, dels intern vekst. En stadig større andel av verdens befolkning blir født i byer. Derfor kan heller ikke verdens politikere bremse befolkningsveksten ved å innføre tiltak for å unngå at folk flytter fra landsbygda.

De største byene vokser raskest. Megabyer som Mexico city, Sco Paulo (Brasil), Kairo (Egypt) og Mombay (India) får opp mot en halv million flere innbyggere per år.

Drømmen om et bedre liv har vært drivkraften for de fleste som har flyktet fra landsbylivet og inn til megabyene. Og mange får det faktisk bedre. Andelen underernærte er større på landsbygda enn i slummene i de store byene. Blant annet har folk i byene muligheter til å tjene penger til mat. For dem som ikke bor i slum, kan bylivet være en spennende miks av økonomisk, kulturelt og etnisk mangfold. For kvinner kan byene innebære muligheten til selvrealisering og større selvstendighet. Urbaniseringseksperter peker også på at utviklingen kan få positive konsekvenser for demokratiutviklingen.

DE POSITIVE utviklingstrekkene til tross, den eksplosive befolkningsøkningen i storbyenes slumhelvete representerer et formidabelt problem for verdens ledere, slår FN-organisasjonen UN-Habitat fast.

En ny bølge av megabyer (mer enn 10 millioner innbyggere), og metabyer (mer enn 20 millioner innbyggere), vokser fram i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I Afrika sør for Sahara bor allerede 72 prosent av bybefolkningen i slum.

Globalt vil slumbefolkningen vokse med 27 millioner mennesker per år. 93 prosent av denne veksten vil skje i storbyer i fattige land. Løsningen for de fattige - og stadig flere fra lavere middelklasse - blir et «midlertidig» skur i et overbefolket slumområde.

FNs «State of the World's Cities 2006-07» slår fast at flertallet av verdens fattige i dag bor i slum. -  Det er to byer i byen, en del der beboerne har alle fordelene ved det urbane livet, og en annen del, med slum og ulovlige boliger, der de fattige ofte lever under horrible forhold. Hvis vi ikke gir mennesker mer makt og kontroll over eget liv, vil de reise seg og ta makta selv gjennom revolusjon. Hvis vi vil unngå kaos må vi gi mer makt til de maktesløse, sier direktør Anna Tibaijuka, i FN-organisasjonen UN-Habitat.