- LITE FN KAN GJØRE: Midtøsten-forsker, Kari Karamé mener det er lite FN kan gjøre for å stoppe konflikten.
Foto:NUPI

FN-SAMTALER: Condoleza Rice og Michael Bolton var i dag i samtaler med en FN-delegasjon som kom hjem fra midtøsten i går.
Foto: SCANPIX

BER FOR ISRAEL: En ultraortodoks jøde ber emd en israelsk soldat nær den israelske byen Avivim
Foto: SCANPIX

HYLLER NASRALLAH: på Vestbredden hylles Hizbollah-lederen i en anti-israelsk demonstrasjon.
Foto: SCANPIX

Emneord

hizbollah israel libanon

Hun mener at dette er en av årsakene til at Israel kun kan vinne denne krigen militært.

- Det er ikke tvil om at Israel lett kan bombe Libanon sønder og i stykker, så rent militært vinner de. Men de taper mer og mer i verdensopinionen. Det er som leder for utenrikspolitikk i EU, Javiere Solana sier: Israel sliter med å vinne folks «heart and mind».

Ifølge Karamé, er det ikke tvil om at Israel overreagerte i sin reaksjon på Hizbollahs bortføring av to israelske soldater.

- Flere analytikere har pekt på at overreaksjonen skyldes det faktum at statsminister Ehud Olmert, som ikke har yrkesmilitær bakgrunn, ikke ser alle konsekvensene av en militær reaksjon, sier hun, og fortsetter: - Men han har jo rådgivere, han også.

Sjokk for Israel
Hun sier også at de minst 19 israelske soldatene som hittil har mistet livet i konflikten, er et stort antall i fohold til at de kjemper mot en geriljagruppe.

- Hvor store er Hizbollahs militære styrker?

- Det vet man aldri. Man regner med at de har en kjerne på mellom 2000 og 5000 soldater. Og de kan nok mobilisere mange flere, men de er ikke like godt trent. Det som gjør Hizbollah-geriljaen så dyktig, er at de har et velorganisert apparat og en tiltro til lederne, forklarer hun.

I 2000 var det blant annet tapene Hizbollah påførte Israel, som gjorde at Israel ble nødt til å trekke seg ut fra Libanon.
 
- Israelske mødre protesterte kraftig fordi de mente at det ikke var en krig man ofret sønner på, sier Karamé.

Krig på to fronter
Israel kjemper nå en krig på to fronter, i Gaza og i Libanon, dette kan de rent militært gjøre så lenge de selv ønsker, ifølge Karamé.

- Israels hær kan drive en tofronts-krig så lenge de selv ønsker. Men selvsagt blir både befolkning og soldater trette av krig. Så lenge Hizbollah skyter raketter inn i israelske områder, vil det være støtte i befolkningen for krigen mot Hizbollah.

Men de siste meldingene fra BBC raporterer om at Hizbollahs rakettangrep går ned i styrke. Blir de mye svakere eller fraværende vil holdningene i den israelske befolkningen endre seg, tror Karamé.

- Hva blir konsekvensene av krigen mellom Israel og Hizbollah for palestinerne?

- Det blir åpenbart mindre fokus på konfliktene som fortsatt pågår i Gaza. Så må man ikke glemme at i flere av områdene som bombes, deriblant i Tyr som det er mye fokus på nå, er det store palestinske flyktningeleirer.

FN kan ikke gjøre så mye
Ifølge Karame kan ikke FN gjøre så mye mer enn de gjør nå.

- De kan påpeke at det strider mot internasjonal lov og advare mot humanitær krise. Men det må være en større enighet i FN for å få vedtatt en resolusjon. Uansett har det tidligere vist seg at resolusjoner har en tendens til å ikke bli fulgt i dette området, sier hun.

Helt siden opprettelsen av Israel i 1948 har det vært vanskelig å få med seg sikkerhetsrådet når det gjelder reaksjoner mot Israel.

- Hvorfor er det så vanskelig, har det noe å gjøre med at USA sitter i sikkerhetsrådet?

- Ja. USA stemmer som regel i mot resolusjoner som er negative for Israel. Det gjør mange andre land også, men USA er viktig fordi de tilhører de permanente medlemmene av sikkerhetsrådet - og sesielt fordi de er verdens eneste supermakt.

Karame forklarer også at FN skal og må inn med humanitær hjelp til Libanon.

- Det må ikke ta lang tid før man får inn humanitær bistand på grunn av de mennesklige lidelsene. Dette har blant annet Jan Egeland arbeidet for, sier hun.

Syria og Iran
Karame mener at det ikke er tvil om at Hizbollah har støtte i Iran og Syria.

- Hva har de å vinne på krigen mellom Hizbollah og Israel?

- I Iran har Hizbollah støtte rett og slett fordi geriljagruppen er shia-muslimer. For Iran er det selvsagt også positivt i forhold til at det blir et mye mindre fokus på deres atompolitikk. For Syria sin del, er det viktig i forhold til deres stilling i regionen. De er også interessert i holde en front åpen så lenge Golanhøyden er okkupert av Israel, forklarer hun.

- Støtter Syria og Iran Hizbollah rent militært?

- De har ikke sendt ned soldater, hvis det er det som menes med militær støtte. Men mye av geriljahærens våpen har nok kommet inn over den syriske grensen, forteller hun.

Hizbollahs viktigste kort
Senest i 2004 var Hizbollah med Nasrallah i spissen i forhandliger med Israel om fangebytte. - De trodde muligens at de kunne få til en utveksling fordi det har skjedd før, sier Karamé.

Ifølge Karamé trodde trolig Hizbollah at de kunne få til det samme nå. Hun tror at de bortførte soldatene holdes i live.

- Jeg tror ikke at Hiizbolah tar livet av sine viktigste forhandlingskort. Men spørsmålet om de to bortførte soldatenes skjebne er likevel utrolig viktig, sier hun.

Hizbollah krever rundt 1000 libanesiske fanger som sitter i israelske fengsler løslatt i bytte mot de to bortførte soldatene.

- Hvorfor har Israel vært så bestemte på at de ikke skal forhandle?

- Det har nok sammenheng med at de ser på Hizbollah som en terrororganisasjon og at de definerer dette som et ledd i krigen mot terror. Men det kan nok hende at de maler seg inn i et hjørne ved å nekte å forhandle med Hizbollah, sier hun.

Hizbollah er definert som en geriljagruppe og ikke som en terrororganisasjon.

- De har drevet med terrorvirksomhet i Libanon, men aldri utenfor landets grenser, forklarer Karamé.