-  Jeg deler den frustrasjonen og fortvilelsen som kommer gjennom Gaarders innlegg i forhold til den generelle lidelsen i regionen. I artikkelen peker han også på alle folkenes lidelser. Jeg deler også frustrasjonen i forhold Israels manglende etterlevelse av FN-vedtak, manglende respekt for internasjonal rett, karakteren av deres maktbruk og den vedvarende okkupasjonen av palestinsk land, sier Støre før han kommer til et stort men:
-  Det er en urovekkende tekst. Fra mitt ståsted er tanken på ikke å anerkjenne en stat og tanken på å skrive at denne staten ikke lenger kan forvente beskyttelse fra FN-resolusjoner, internasjonale konvensjoner og folkeretten helt uakseptabelt.

-  En humanist
Støre sier at han regner Gaarder som en humanist, men mener han går seg vill i et farlig landsskap.
-  Ved sin språkbruk omkring jøder på flukt, tråkker han inn i et terreng som trekker i gang mange andre svært alvorlige debatter. Han stiller seg lagelig til for sterke reaksjoner, ikke bare fra israelere, men også fra jøder utenfor Israel, sier Støre.
Selv velger han ikke å lese teksten som en utenrikspolitiske tekst.
-  Teksten må leses som et uttrykk for de dype inntrykk denne krigen medfører. Dette er ikke et lettvint skriftstykke. Denne krigen har skapt fortvilelse. At det avstedkommer reaksjoner, tror jeg vi må forvente i et demokrati.

Ytringsfrihet
Støre avviser at dette kan få konsekvenser for Norge internasjonalt, til tross for at Gaarder er blant forfatterne UD promoterer på norske ambassaders hjemmesider.
-  Som under karikaturstriden i vinter kan jeg bare minne om at vi har ytringsfrihet i Norge. Om Gaarder har overskuet erkjennelsen at en norsk ytring er på nettet i det øyeblikket den skrives, det vet jeg ikke. Det ansvaret må han ta. Det er det ansvaret som følger med ytringsfriheten.