YRKESSKADD: I 1997 fikk tidligere oljearbeider Jan Terje Biktjørn hudsykdommen godkjent som yrkesskade.
Foto: Privat

BORING: Bildet viser boring på Ekofisk på 90-tallet.
Foto: Lars Eivind Bones

GRISEJOBB: Kildene til kjemisk eksponering offshore er mange.
Foto: Privat

PLATTFORM I SOLNEDGANG: Gullfaks sett fra helikoptervindu.
Foto: Aleksander Nordahl

KRITISK: Advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co representerer rundt 100 tidligere oljearbeidere. Han vil at myndighetene skal tvinge fram hva oljearbeiderne har vært utsatt for.
Foto: Tor Arne Dalsnes

GIFTSKADD: Jan-Erik Tandberg tåler ikke lenger kjemikalier. Han jobbet i årevis på Ekofisk i Nordsjøen.
Foto: Privat

BLODKREFT: Lars Ivar Randen fikk blodkreft. Selv tror han det skyldes jobben på Ekofisk i Nordsjøen.
Foto: Jan Dahl

Oljemarerittet

•Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen.

•De skadde har jobbet på ulike felter, for ulike selskaper offshore.

•Dagbladet har avslørt at ConocoPhillips ikke fulgte opp en sjokkmåling av benzen på Ekofisk-feltet i 2002.

•Dagbladet har avslørt at Statoil, Esso og ConocoPhillips nekter å delta i et benzen-prosjekt som ledes av Universitetet i Bergen.

•Dagbladet har avdekket at oljebransjen trenerte Kreftregisterets prosjekt om kreftfaren offshore i seks år.

•Kjemikalieeksponeringen var verst i de tidligere årene med oljeboring på norsk sokkel, men Dagbladet har avdekket at oljearbeidere i dag også blir utsatt for farlige mengder giftstoffer i arbeidet på oljeplattform

De oppsiktsvekkende resultatene viser at mannlige oljearbeidere har opp til 41 prosent høyere dødelighet i forhold til gjennomsnittet av yrkesaktive menn på samme alder.

Nå krever advokat Kjell Inge Ambjørndalen, som fremmer yrkesskadesak for rundt 100 tidligere oljearbeidere, at det nedsettes en ny, offentlig granskingskommisjon som må tvinge fram sannheten om hva oljearbeiderne har vært eksponert for.

Dødelighetsberegninger
SSB foretok dødelighetsberegninger for mannlige oljearbeidere fra Folke- og boligtellingene i henholdsvis 1980 og 1990. Disse to gruppene ble fulgt fram til og med år 2000.

Gruppa som ble fulgt lengst hadde 22 prosent høyere dødelighet enn gjennomsnittet for andre yrkesgrupper. For gruppa som ble fulgt fra 1990, viste det seg at dødeligheten er hele 41 prosent høyere enn hos normalarbeidstakeren. Et landsrepresentativt utvalg ligger til grunn for beregningene.

- Resultatene viser først og fremst signifikant høyere dødelighet blant oljearbeidere enn blant andre yrkesgrupper, sier seniorrådgiver Jens-Kristian Borgan i SSB til Dagbladet.no, og utdyper sine funn:

-Gjennomsnittet er regnet for fire femårsperioder etter 1980 og to femårsperioder etter 1990. I de ulike femårsperiodene er det til dels store svingninger i dødeligheten, forklarer Borgan.

Han påpeker at spriket i dødelighet mellom oljearbeiderne som ble fulgt opp henholdsvis fra 1980 og 1990 ikke trenger bety at overdødeligheten har forverret seg ytterligere i Nordsjøen med årene.

- Beregningen viser oljearbeidernes dødelighet i forhold til gjennomsnittet av yrkesaktive menn. Mens andre yrkesgrupper har hatt en nedadgående dødelighetskurve, har oljearbeiderne hatt en dårligere utvikling, forklarer Borgan.

Statistikeren mener noe av avviket kan skyldes tilfeldigheter, fordi det er ulike datamaterialer som er behandlet. Det ene omfatter alle oljearbeidere i 1980 mens det andre omfatter et relativt stort utvalg av oljearbeidere i 1990.

- Oljenæringen var relativt ny i 1980 og det var krav til god helse. Det var nok derfor en mer selektert og friskere yrkesgruppe enn andre yrker. Vi kan kanskje si at den «utstøtingen» som fant sted i andre yrker på 1980-tallet ikke fant sted i samme grad blant oljearbeidere, da det var en ny næring som bare hadde ansatt «friske» individer i relativt kort fortid, sier Jens-Kristian Borgan.

Overlege overrasket
- Jeg hadde forventet at dødeligheten blant oljearbeiderne skulle være litt høyere enn hos andre yrkesgrupper. Men at det skulle være så signifikant som beregningene viser, hadde jeg ikke trodd, sier overlege Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) til Dagbladet.no.

Hun påpeker at oljearbeiderne i utgangspunktet skal være friskere som gruppe enn andre fordi det kreves helsesertifikat for å kunne jobbe offshore.

- Ja, den såkalte healthy worker4s effect må også legges til grunn, sier arbeidsmedisineren.

Sivesind Mehlum var sekretær for arbeidsgruppa som ble beordret nedsatt av statsråd Bjarne Håkon Hanssen i fjor høst. Granskingskommisjonen tolket oljearbeidernes høye dødelighet på denne måten i sin rapport:

«Det er sannsynligvis økt dødelighet for dødsfall ved ulykker og kreftdødsfall. Økt kreftdødelighet kan både skyldes eksponering i arbeid for blant annet kjemikalier og livsstilsfaktorer, som røyking», heter det i rapporten.

Dødsfall etter ulykker er estimert til å være maks ett per år på norsk sokkel.

Arbeidsrelaterte dødsfall
SSBs dødelighetsberegninger ble ført omtalt i en Stami-rapport i 2005. Her er utdrag fra Stamis analyse:

•På bakgrunn av antall dødsfall blant mannlige oljearbeidere har Stami beregnet at for en populasjon på 20 000 (antall årsverk på sokkelen) vil det tilsvare 83 dødsfall per år. Med en arbeidsrelatert andel på 10-20 prosent tilsvarer dette 8-17 arbeidsrelaterte dødsfall per år. Disse estimatene er imidlertid 'historiske' siden de bygger på data som ligger tilbake i tid, med en yngre populasjon på sokkelen, og ligger derfor sannsynligvis noe for lavt.

•Stami har derfor i tillegg tatt utgangspunkt i aldersspesifikke dødsfallsrater for menn 25-74 år og finner da 158 dødsfall per år i en populasjon på 20 000 (antall årsverk på sokkelen). Med en arbeidsrelatert andel på 10-20 prosent tilsvarer dette 16-32 arbeidsrelaterte dødsfall per år.

•Beregningen er basert på kumulative tall over hele livsløpet. Dagens tall ligger sannsynligvis et sted i mellom de to beregningene, og vi anslår omlag 12-32 arbeidsrelaterte dødsfall per år.

Vil ha ny gransking
Advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co fremmer yrkesskadesak for rundt 100 tidligere oljearbeidere. 12 av sakene omhandler krefttyper som kan relateres til kjemisk eksponering: seks blodkreft og seks nyrekreft.

Tre av de blodkreftramede lever, tre er døde. Det samme gjelder for de nyrekreftrammede som Ambjørndalen representerer.

- Dette underbygger nødvendigheten av at det snarlig nedsettes en ny offentlig gransking for å gjennomgå eksponeringsforholdene offshore tilbake i tid. Granskingen må forsøke å avklare hvorfor vi nå ser overhyppighet av dødsfall, blodkreft, hudsykdommer og løsemiddelskader på norsk sokkel, sier Ambjørndalen.

Myndighetene ser ikke behovet for en ny gransking.

- Vi har allerede igangsatt et arbeid for å klarlegge historisk eksponering for kjemikalier offshore og for å forhindre framtidige skader på grunn av kjemikalier, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, med klar hentydning til referansegruppa som ble nedsatt i mai.

4. august skrev Dagbladet.no at forskere ved Universitetet i Bergen slår full blodkreftalarm i Nordsjøen. Deres ferske gigantstudie av norske oljearbeidere avslører at folk som jobber med oljeutvinning og produksjon på oljefeltene løper dobbelt så høy risiko for å få blodkreft i forhold til resten av den arbeidsføre befolkningen.

- Jeg synes det er en fantastisk ting at forskerne nå kan peke på hva som er skjedd. Det er positivt for oss som er syke, sier leukemirammede Harald Kristensen til Dagbladetno.

Ekofisk-kollega Lars Ivar Randen, som også fikk blodkreftdiagnose, er også glad for drahjelp fra forskerhold i kampen for godkjent yrkesskade.

- Det er på tide at folk får øynene opp. Å sende norsk ungdom ut i dette her er steingalt, sier Randen.