DIALOG OG MØTEPLASSER: Møteplassene for dialog kommer ikke av seg selv, advarer Frida Nome ved PRIO.
Foto: Tore Sandberg/Dagbladet

I MOSKEENE: NUPI-forsker Henrik Thune mener sinnet mot Vesten og Israel har sine røtter i moskeene, hvor de repressive regimene i Midtøsten ikke kunne gripe inn.
Foto: Lars Aarønæs/Dagbladet

Karikaturstriden

30. september publiserer Jyllands-Posten tolv karikaturer av profeten Muhammed.
12. oktober ber ambassadørene fra elleve muslimske land om møte med statsminister Anders Fogh Rasmussen, men får nei.
16. oktober går to av tegnerne under jorden etter drapstrusler.
3. november truer Egypt med å bryte alle diplomatiske forbindelser med Danmark.
19. november sender danske muslimer en delegasjon til Midtøsten.
7. desember fordømmes tegningene i slutterklæringen fra det islamske toppmøtet OIC i Mekka.
10. januar publiserer norske Magazinet tegningene, ifølge redaktør Selbekk «som første norske avis».
21. januar oppfordrer islamske lærde muslimer til å boikotte Danmark og Norge for «gjentatte angrep på den muslimske nasjonen».
30. januar trues nordiske statsborgere på Gaza. Danske og norske flagg brennes. Jyllands-Posten beklager publisering av bildene.
31. januar avblåser danske muslimer sin protestaksjon. 2. februar omringer bevæpnede menn EU-kontoret i Gaza og krever at det stenges. En jordansk sjefredaktør sparkes.
3. februar stormes den danske ambassaden i Indonesias hovedstad Jakarta av rasende muslimer. Norske hjelpearbeidere i Darfur møtes av steinkasting fra sinte muslimer.
4. februar blir den danske og den norske ambassaden i Syrias hovedstad Damaskus brent ned av rasende demonstranter. I Danmark blir det voldsomme sammenstøt etter SMS-rykter om at høyreekstremister skulle brenne koraner.
5. februar angripes svenske, norske og danske ambassader og konsulater i Beirut og Syria. Det danske generalkonsultatet i Beirut blir brent ned av demonstranter.
6. februar tar protestene sitt første dødsoffer. Minst fem personer blir drept i Afghanistan, der politiet åpner ild mot demonstranter. Demonstranter kaster brannbomber mot den danske ambassaden i Teheran. Imamene som startet protestene i Danmark drapstrues.
7. februar angripes den norske ambassaden i Teheran med brannbomber og steiner. En iransk avis utlyser tegnekonkurranse om holocaust for å prøve ytringsfriheten.
10. februar går redaktør Vebjørn Selbekk ut og beklager sin publisering av karikaturene.

Emneord

islam islamkritikk kristendom religion terror

I et lite minefelt av ladde begreper og sammenblanding av begreper var de kommet sammen i Oslo konserthus for å diskutere hvordan unngå konflikt når to kulturer møtes.

Utgangspunktet var karikaturstriden som raste etter trykkingen av Muhammed-tegningene, men debatten dreide raskt over på sikkerhetspolitiske spørsmål og terror.

Mantraet for alle de som stod på talerstolen var dialog, dialog og dialog.

- Gir ikke konkrete resultater
Men PRIO-forsker Frida Nome advarer mot å tro at dialog skaper enkle løsninger.

- Vi kan ikke forvente konkrete resultater med en gang. Men vi kan bruke dialogen til å myke opp frontene, skaffe oss bredere kunnskap, slik at de stereotype oppfatningene kan modereres.

Gjennom sitt forskningsarbeid har hun møtt på mange stereotypier som har sitt utspring i motsetningen mellom Vesten og Islam. Nome mener at mens folk i Vesten har en tendens til å være utelukkende negative om islam, og knytte Osama bin Laden, jihad og tvangsekteskap opp mot religionen, er de stereotype oppfatningene på muslimsk side mer todelte.

- På den ene siden tenker de alle vestlige kvinner er pornostjerner, mennene drikker og gud er glemt. Men samtidig som de synes vi er både umoralske og utsvevende, ser de på oss som ressurssterke og de er misunnelige på friheten, sa Nome fra talerstolen.

Må ha møteplasser
Nome, som blant annet har gjort feltarbeid i Syria og har bakgrunn i religionshistorie, understreket viktigheten av å opprette møtesteder for dialog.

- Møteplassene for kunnskapsdialog kommer ikke av seg selv, sa hun og brukte den skjeve etniske elevsammensetningen på Oslo-skolene som et eksempel på at vi må jobbe for opprette kulturmøteplasser.

Hvis dialog er medisinen som skal dempe konfliktnivået mellom Vesten og radikale muslimer, hva er så årsaken? Hva er det som ligger til grunn for de antivestlige strømningene som får muslimer til å bli islamske aktivister?

Det var flere enn Nome som mente at Vestens krig mot terror har overtatt som motiv for det som kalles alle konflikters mor - Israel-Palestina-konflikten.

- Terror er blitt et viktigere bakteppe enn Palestina-konflikten. Krigen mot terror med sine ekstreme virkemidler, som innvasjon, vold og arrestasjoner, har bidratt til stereotypier i muslimske land. Da går det på Vestens dobbeltmoral.

Sinne i moskeen
USAs Midtøsten-politikk og sterke støtte til den ene parten i konflikten mellom Israel og Palestina ble av mange trukket frem som hovedforklaringen på antivestlige holdninger blant muslimer.

Men NUPI-forsker Henrik Thune tror det nærmest er et synsbedrag. Hans forklaring på fremveksten av radikal islamisme er en annen.

- De dramatiske hendelsene rundt karikaturene, Hamas, Hizbollah - hva dreier det seg om? Jo, det dreier seg om Israel, men også så mye mer.

- Den arabiske delen av Midtøsten har siden 1945 bestått av ekstremt repressive samfunn. I disse samfunnene har alt sinnet samlet seg ett sted i samfunnet hvor regimet ikke har kunne gripe inn, nemlig i moskeen. Derfor får sinne et islamsk preg og det produseres en radikal religion, sa Thune.

Krigen er misforstått
I debattpanelet satt også Mohammad Shoaib Sultan fra Islamsk Råd. Han avfeide hele krigen mot terror som misforstått.

- Krigen mot terror er en selvmotsigelse. Man kan ikke ha en krig mot en måte å føre en krig på. Krigen mot terror styrker feil side og minsker handlingsrommet til de moderate, sa han.

Sultan så imidlertid grunn til å rose responsen her hjemme da karikaturstriden brøt ut. I hvert fall sammenliknet med reaksjonsmønsteret i Danmark.

- I Norge hadde vi et nettverk av grupper, hvor man kunne snakke sammen og man kom forholdsvis raskt på banen med en felles uttalelse. I Danmark manglet strukturene og den personlige kontakten mellom muslimer og kristne.

Selbekk med bok
Blant tilhørerne i salen satt mannen som brakte Norge inn i karikaturstriden, Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk. Han forholdt seg taus denne gangen. Muligens i påvente av boken hans som er rett rundt hjørnet. Han syntes ikke debatten var særlig spennende.

- Nei, jeg syntes ikke det kom frem så mye av interesse. Men nå sitter det en sal full av diplomater her, så hva kan vi forvente? sa Selbekk med et smil og spørsmålstegn i munnviken.

Bokmanuset han har levert handler om ideologi, samt Selbekks personlige opplevelser av karikaturstriden og synspunkter på regjeringens håndtering av oppstyret.

Selbekk har ikke endret oppfatning på det punktet.

- Jeg synes da som nå at regjeringen håndterte krisen på en svak måte, sa Selbekk, som mente Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund var dagens mann med sin uforbeholdne støtte til trykkingen av de omstridte Muhammed-karikaturene.