Mens det i lang tid lå snille anslag som antydet at Taliban hadde mellom 1200 og 4000 soldater i Sør-Afghanistan, er realiteten en helt annen. Opptil 40 000 talibankrigere kan være klare til å angripe vestlige styrker - og reservene regnes som uendelige.

De siste månedene har Taliban begynt å gå til regelrette militære frontalangrep på Nato-baser og byer sør i landet, mens selvmordsbombing og terrortaktikk har vært det vanlige de siste årene. Stadig tyngre våpen tas i bruk.

Da USA og styrkene i terrorkrigen «Enduring freedom» overga sørprovinsene til Natos ISAF-styrker var lite eller ingenting gjort for å gjenoppbygge og hjelpe lokalsamfunnene. Det viser seg at Taliban har kunnet bruke de siste fem år på å gjenfylle maktvakuumet i provinsene.

Totalt feilvurdert
En av verdens ledende eksperter på Taliban, forfatter og journalist Ahmed Rashid, er soleklar;

- Nato driver nå og teller døde Taliban - i den tro at det er et slags fast antall Taliban som snart er oppbrukt. I virkeligheten har Taliban et ubegrenset antall krigere, og en enorm reserve å ta av, sier Rashid til Dagbladet.no.

Den pakistanske forfatteren har skrevet selve læreboken om Taliban, som ble et av USAs viktigste verktøy for å forstå bevegelsen etter terrorangrepene 11. september 2001.

Men her mener han spesielt USA har feilet totalt.

Løp fra ansvaret
- I fire av sørprovinsene har det ikke vært en eneste vestlig før Nato kom inn i sommer. USA og Enduring freedom hadde bare en base i Kandahar, og ignorerte store deler av sørprovinsene fordi de trodde verken bin Laden eller mulla Omar gjemte seg der. Derfor ble det heller ikke lagt vekt på etterretning i området. Resultatet er at Nato kom inn uten at noe var gjort - uten begrep om hvor de hadde havnet - et område Taliban har hatt fem år på seg å bygge seg store og sterke, sier Rashid.

- Det hele er blitt en katastrofe for Nato, og en katastrofe for Afghanistan. USA kunne ha motvirket dette for mange år siden, men løp fra ansvaret, sier han til Dagbladet.no.

Forsvaret frykter kaos
Oberstløytnant Terje Torsteinson ved forsvarsstaben tror også Taliban er kraftig undervurdert av Nato, og frykter konsekvensene av at ISAF-styrken i stadig større grad trekkes inn i direkte kamp med opprørerne.

- Vi kan stå overfor en situasjon der rekruttene strømmer til Taliban for å bekjempe en ny «inntrenger fra Vesten». Og da vil vi raskt stå foran en Taliban-styrke på 20-40 000 mann.

Han mener det hele er i ferd med å bære fryktelig galt av sted, hvor det å sende flere Nato-styrker sørover bare vil være å helle mer bensin på bålet.

- Det er ikke Nato som skal bekjempe Taliban og opprørere i Afghanistan. Det må være Afghanistan med sentralmyndighetene og deres hær som leder det hele. Det er den eneste måten kampen kan vinne legitimitet hos folket. Å pøse på med Nato-soldater vil bare gi økt oppslutning til Taliban, sier oberstløytnanten til Dagbladet.no.

Seier for Taliban
Også Kristian Berg Harpviken, seniorforsker ved Prio og ekspert på Taliban og Afghanistan mener flere vestlige soldater vil være en gavepakke for Taliban.

Men det faktum at Nato-medlemmene nå rømmer unna ansvaret er minst like ille.

- Man ser jo at Taliban har lykkes, når Nato denne uka roper på hjelp, og ingen svarer. Problemet er at vi har forpliktet oss til å være med på noe som har kommet helt ut av kontroll. Og man burde sett at det ville bære galt av sted, sier Harpviken til Dagbladet.no.

Overrasket
Harpviken, som selv tvilte på USAs og Natos analyser om et svakt taliban før ISAF-overtagelsen i sør, sier omfanget av Talibans nyvunnede vitalitet overgår det selv de største kritikere kunne tro.

- For et år siden var det liten grunn til å tro at Taliban kunne vokse seg så stor og sterk. Selvsagt pyntet USA på tallene for å overtale Nato-land til å overta, men vi snakker om et enormt overraskende skifte, fra terror og selvmordsaksjoner til konvensjonell krigføring med daglige angrep mot ISAF-baser.

- Taliban har skiftet fokus fra USA til Nato-land, som de ser er svakere og lette å påvirke. Og et av de sentrale rekrutteringsgrunnlagene for Taliban er den vedvarende krigføringen som påfører enorme kostnader for lokalbefolkningen. Når denne ser at vestens inntog i landet verken byr på sosiale, økonomiske, eller sikkerhetsmessige gevinster, stimulerer det rekrutteringen til Taliban ytterligere, sier han.

Pøs på med styrker
Men Torsteinson og Harpviken er blant få som mener Nato må bremse styrkeoppbyggingen i sør. Ahmed Rashid mener alliansen må pøse på med soldater for å knuse opprøret en gang for alle.

- Man må inn med mange flere tropper. Vi snakker om flere tusen soldater. Samtidig må Nato starte gjenoppbygging i provinsene. Det er en katastrofe at ingenting er gjort på fem år. Det har ikke vært gjort noe for å vinne folks tillit og tiltro. I dag har Nato verken soldater nok til å vinne krigen, eller gjenoppbygge provinsene, advarer Rashid.

Så langt mener han Taliban har lykkes over all forventning med sin nye taktikk.

- Den er brilliant. Ikke bare på slagmarken, men også diplomatisk og politisk. Nå er Afghanistan blitt en krise i alle innvolverte land, sier han til Dagbladet.no.

Pakistan er nøkkelen
Men det alle ekspertene påpeker er at innsats i Afghanistan alene aldri vil løse problemet Taliban.

Bevegelsen har sitt opphav i Pakistan, der en stor del av rekrutteringen pågår, og hvor Talibans toppledelse og al-Qaida leder Osama bin Laden trolig oppholder seg.

- Her finnes en uendelig reserve for Taliban, og den kan ikke stoppes før økt press legges på Pakistan. President Pervez Musharraf kan klare å slå ned Taliban i stammeområdene, problemet er at hæren ikke vil gjøre det, sier han.

Forsker Laila Bokhari ved Forsvarets forskningsinstitutt understreker problemene knyttet til at organiseringen og rekrutteringen til de ekstreme gruppene skjer lokalt i stammeregionene i Pakistan og Afghanistan der sentrale myndigheter har liten eller ingen kontroll.

- Samtidig har Pakistan maktet å nå inn til stammeområdene, men dette har skjedd militært på en hard og brutal måte mot en lokalbefolkning som er blitt mer skeptisk til egen regjering og vesten.

- Begge områder - i Pakistan og Afghanistan - er avhengig av gjenoppbygging for å vinne lokalbefolkningens tillit. Og selv om FN har en god status, med lokale afghanere og pakistanere ansatt i lokale stillinger, havner de i det samme dilemmaet som alle andre. Nemlig at de ikke når frem til disse provinsene på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier hun.

Og det kan ikke gjøres uten utstrakt militær hjelp fra Nato.

- Men det er utrolig viktig for lokalbefolkningen å se at det er Afghanistan og Pakistan selv som leder dette arbeidet. Alikevel er det helt umulig uten internasjonal hjelp og sikkerhet, sier hun til Dagbladet.no.