Sier Norges tidligere ambassadør til Syria, Svein Sevje.

• NETTMØTE: Han publiserte karikaturene

TAR IKKE ANSVAR: Den danske imamen Ahmad Abu-Laban var svært sentral under protestbølgen som munnet ut i voldelige demonstrasjoner. Ett år etter at karikaturene ble trykket i Jyllands-Posten tar han ikke ansvar for krisen som oppstod.

TAR IKKE ANSVAR: Den danske imamen Ahmad Abu-Laban var svært sentral under protestbølgen som munnet ut i voldelige demonstrasjoner. Ett år etter at karikaturene ble trykket i Jyllands-Posten tar han ikke ansvar for krisen som oppstod.
Foto: AP/Scanpix

VERRE FOR DANSKENE: Den nylig hjemvendte Syria-ambassadøren Svein Sevje sier konsekvensene av karikaturstriden har vært langt tøffere for danskene. - Vi har ikke merket noe til handelsboikott eller at Norges posisjon i Midtøsten er svekket, sier Sevje til Dagbldet.no.

VERRE FOR DANSKENE: Den nylig hjemvendte Syria-ambassadøren Svein Sevje sier konsekvensene av karikaturstriden har vært langt tøffere for danskene. - Vi har ikke merket noe til handelsboikott eller at Norges posisjon i Midtøsten er svekket, sier Sevje til Dagbldet.no.
Foto: Scanpix

BRAKTE MUHAMMED-STRID TIL NORGE: Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk brakte Muhammed-striden til Norge, da han trykket tegningene i den kristne avisa 10.januar.

BRAKTE MUHAMMED-STRID TIL NORGE: Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk brakte Muhammed-striden til Norge, da han trykket tegningene i den kristne avisa 10.januar.
Foto: Henning Lillegård/Dagladet

Muhammed-tegningene

• 30. september publiserer Jyllands-Posten tolv karikaturer av profeten Muhammed.
• 12. oktober ber ambassadørene fra elleve muslimske land om møte med statsminister Anders Fogh Rasmussen, men får nei.

• 16. oktober går to av tegnerne under jorden etter drapstrusler.
• 3. november truer Egypt med å bryte alle diplomatiske forbindelser med Danmark.

• 19. november sender danske muslimer en delegasjon til Midtøsten.
• 7. desember fordømmes tegningene i slutterklæringen fra det islamske toppmøtet OIC i Mekka.
 
• 10. januar publiserer norske Magazinet tegningene, ifølge redaktør Selbekk «som første norske avis».

• 21. januar oppfordrer islamske lærde muslimer til å boikotte Danmark og Norge for «gjentatte angrep på den muslimske nasjonen».

• 30. januar trues nordiske statsborgere på Gaza. Danske og norske flagg brennes. Jyllands-Posten beklager publisering av bildene.

• 31. januar avblåser danske muslimer sin protestaksjon. 2. februar omringer bevæpnede menn EU-kontoret i Gaza og krever at det stenges. En jordansk sjefredaktør sparkes.

• 3. februar stormes den danske ambassaden i Indonesias hovedstad Jakarta av rasende muslimer. Norske hjelpearbeidere i Darfur møtes av steinkasting fra sinte muslimer.

• 4. februar blir den danske og den norske ambassaden i Syrias hovedstad Damaskus brent ned av rasende demonstranter. I Danmark blir det voldsomme sammenstøt etter SMS-rykter om at høyreekstremister skulle brenne koraner.

• 5. februar angripes svenske, norske og danske ambassader og konsulater i Beirut og Syria. Det danske generalkonsultatet i Beirut blir brent ned av demonstranter.

• 6. februar tar protestene sitt første dødsoffer. Minst fem personer blir drept i Afghanistan, der politiet åpner ild mot demonstranter. Demonstranter kaster brannbomber mot den danske ambassaden i Teheran. Imamene som startet protestene i Danmark drapstrues.

• 7. februar angripes den norske ambassaden i Teheran med brannbomber og steiner. En iransk avis utlyser tegnekonkurranse om holocaust for å prøve ytringsfriheten.
10. februar går redaktør Vebjørn Selbekk ut og beklager sin publisering av karikaturene.


(Dagbladet.no): For nøyaktig ett år siden, 30.september i fjor, bestemte danske Jyllands-Posten seg for å publisere en serie karikaturer av Profeten Muhammed.

Karikaturene provoserte danske imamer, som satte i gang protestaksjoner på vegne av Danmarks rundt 200 000 muslimer.

Muslimske foreninger samlet inn 17000 underskrifter mot publiseringen, de ba om møter med redaktørene, skrev leserbrev og mobiliserte ambassadører fra islamske land i Danmark - uten å bli hørt.

For å samle politisk støtte tok en delegasjon med seg Muhammed-tegningene til den arabiske dele av verden for å vise dem frem.

Resultatet ble voldelige protester verden over, minst 139 døde og både den norske og den danske ambassaden i Syria ble stukket i brann av rasende demonstranter.


- Hyggelig
Et drøyt halvår etter at proteststormen toppet seg med ambassadeangrepene i Damaskus, er situasjonen en helt annen, forteller den nylig hjemvendte Syria-ambassadøren, Svein Sevje.

- Det er hyggelig å være nordmann i Damaskus, sier Sevje til Dagbladet.no.

Han tror ikke Norges posisjon i Midtøsten er blitt svekket som følge av kariakturstriden. Det var Danmark som måtte tåle den største trøkken.

- Det er vel ingen hemmelighet at de burde håndtert denne striden bedre både politisk og diplomatisk. Karikaturstriden viste at danskene burde hatt et bedre grep om de diplomatiske forbindelsene. Muslimske representanter ba om møter de ikke fikk, sier Sevje.


Vet mer om islam og religion
Karikaturstriden førte til at statsminister Anders Fogh Rasmussen stod midt oppe i den verste krisen i danskenes historie siden andre verdenskrig, skriver engelske The Guardian i sin oppsummering av året som er gått siden tegningene ble publisert.

De konkluderer forsiktig med at karikaturstriden brakte med seg noe positivt.

- Det ble sparket i gang en debatt her i Danmark om hva vi virkelig er og hva som er vår identitet, sier professor i internasjonale relasjoner Hans-Henrik Holm ved den danske journalisthøgskolen i Århus.

- Mange dansker vet i dag mer om islam og religion. Vi må våkne opp til realiteten av at vi ikke lever i en stille og fredelig «Hans Christian Andersen»-verden, sier professoren til The Guardian.


Flere dansker uenige
En fersk meningsmåling publisert i Jyllands-Posten viser at danskene er mer delte i sitt syn på om det var riktig eller ei å publisere karikaturene.

53 prosent sier det var riktig å vise tegningene av Muhammed. I fjor mente 54 prosent det samme. Samtidig mener 38 prosent av de spurte at det Jyllans-Posten gjorde var galt. I fjor var det bare 25 prosent som svarte det samme.

Ahmad Abu-Laban, en av de religiøse lederne som organiserte turen til Midtøsten, har ikke endret oppfatning når det gjelder publiseringen av Muhammed-tegningene.

Han mener de var siste ledd i en lang rekke provokasjoner, som fikk begeret til å flyte over for danske muslimer. Abu-Laban påtar seg ikke noe ansvar for krisen som oppstod.

- Jeg kan ikke gå rundt i dette landet og antyde at dronningen av Danmark er en hore, sier han til The Guardian, og understreker at det må finnes grenser for ytringsfriheten.


Sensitiviteten
- Hvis det er en ting å lære fra karikaturstriden så er det sensitiviteten rundt religiøse spørsmål, sier tidligere Syria-ambassadør Svein Sevje til Dagbladet.no.

Han viser til de muslimske reaksjonene på pave Benedict XVIs tale som et eksempel på det samme.

- Det viser hvor viktig det er å ha et sterkt fokus på de religiøse spørsmålene, og at det drives et godt samarbeid mellom muslimer og kristne, sier Sevje.

 

Søk i skattelistene