NY BOK: Shirin Ebadi har gitt ut mange bøker. Her er hennes siste, som akkurat er kommet ut på norsk: Iran våkner.
Foto: DAMM

FAVNER BREDT: Fredsprisvinner Shirin Ebadi er sammen med to tunisiske menneskerettigheterforkjempere som sultestreiket mot misbruk og fengsling av politiske fanger i Tunisia.
Foto: Scanpix

MYE PÅ HJERTET: Shirin Ebadi advarer USA mot å angripe Iran: Trusselen om militærmakt gir systemet et påskudd til å slå til mot den legitime opposisjonen og undergraver de spirene til organisasjonssamfunn og samfunnsbevisshet som er i ferd med å gro fram her, mener advokaten.
Foto: Scanpix

FAKTA

• Født i Iran i 1947. Gift med to døtre.
• Avla juridisk embetseksamen ved universitetet i Teheran i 1969, og begynte umiddelpart å jobbe som dommer.
• Ebadi måtte gå av som dommer etter den iranske revolusjonen i 1979, da det konservative presteskapet tok over styringen av landet og innførte en rekke restriksjoner for kvinners deltakelse i samfunnslivet.
• Ledende menneskerettighetsaktivist og forkjemper for barns og kvinners rettigheter. Tar også oppgaven med å forsvare forfulgte personer og deres familier.
• I 2003 mottok hun Nobels fredspris.
• Siden fredsprisen har hun mottatt en rekke æresbevisninger fra universiteter og forskningsstiftelser.
• Har skrevet en rekke bøker. Siste boka er akkurat kommet ut på norsk: Iran våkner.

Emneord

film fra sør iran nobels fredspris shirin ebadi

Risikerer ny arrest
Ebadi er på et ukesopphold i Norge, hvor hun skal åpne Film fra Sør-festivalen, som har spesialfokus på Iran. Dagbladet.no møter henne på et hotellrom i Oslo. Nok et intervju for fredsprisvinneren. Enda flere venter.

- Nobelprisen har ført mye bra med seg. Nå når min stemme ut til hele verden. Men inne i Iran er situasjonen annerledes. Der forsøker regjeringen å ignorere prisen, og arbeidet mitt innad i Iran er ikke blitt lettere. Heller motsatt, sier advokaten til Dagbladet.no.

Så seint som for to måneder siden fikk Ebadi og hennes advokatkolleger beskjed om at de måtte stoppe opp arbeidet med å forsvare menneskerettighetene i Iran. «Praksisen deres er ikke lovlig», var beskjeden.

- De sa at vi drev ulovlig praksis og at vi kan bli arrestert. Men vi svarte at vårt arbeid er legalt, og at det er de som ikke følger loven, erindrer Ebadi.

Smiler. Tenker seg litt om og snakker videre:

- Fram til nå har de ikke gjort noe mer, men vi vet jo ikke hva som vil skje i framtida.

Leste egen dødsdom
Hun utstråler bestemthet. Er både streng og mild i blikket samtidig. Virker særdeles uredd. Så blir hun også stadig karakterisert som den fremste kvinnelige forkjemperen for menneskerettigheter i den muslimske verden.

Som advokat har 59-åringen forsvart mange forfulgte medborgere i retten. Hun har sittet i fengsel og opplevd trakasseringer og diskriminering av verste sort. Den verste dagen hittil i karrieren, opplevde hun høsten 2000. Ebadi representerte familiene til to av ofrene som var drept av myndighetene. Det medførte at hun og et par andre advokater fikk ti dager til å lese mappene fra etterforskningsdommen.

Ebadi gikk gjennom perm etter perm. «Den neste som skal drepes, er Shirin Ebadi», leste Ebadi plutselig. Det kom som lyn fra klar himmel:

«Jeg ble tørr i halsen. Jeg leste utsagnet om og om igjen. (..) Jeg var egentlig ikke redd og heller ikke sint. Det jeg først og fremst husker, er en overveldende vantro. Hvorfor hatet de meg slik», lurte - og lurer Ebadi fremdeles.

Har du ikke av og til lyst til å trekke deg litt tilbake fra offentligheten, for å unngå ytterligere problemer? lurer Dagbladet.no.

- Hvis jeg noen gang hadde tenkt på å gi opp, ville jeg ikke vært her. Jeg vil fortsette som før i håp om at flere av mine iranske landsmenn vil stå ved min side, svarer kvinnen kontant.

Yngste dommer i Iran
Gjennom hele sitt 59-årige liv har hun kjempet. Gått i front. Ebadi var en av de første kvinnene som tok jussutdannelse i Iran. Hun jobbet knallhardt, fordi hun «elsket jobben så enormt».

- Derfor klatret jeg fort oppover i systemet. Jeg husker at jeg jobbet hele dagen, og når jeg gikk hjem, hadde jeg alltid en fil med meg hjem. Derfor ble jeg også den yngste dommeren i Iran noensinne, smiler Ebadi.

Men så kom den iranske revolusjonen i 1979. Livet til suksessdommer Ebadi ble snudd opp-ned. Hun fikk ikke lenger lov til å bli dommer, og ble til slutt degradert til sekretær. Hun protesterte. Raste. Det hjalp ikke stort.

- I 1984 søkte jeg om førtidspensjon. Så søkte jeg om å få advokatsertifikat, sier hun.

Også det ble hun nektet. Det ble bokskriving i stedet.

- For meg er det viktig å få fram en ting: Jeg er bare en av én million iranske kvinner som nekter å gi opp. Selv om en ofte kan få inntrykk av det i Vesten, gir ikke iranske kvinner opp når det oppstår trøbbel, sier hun.

- Ikke ofre
En av hovedintensjonene med boka, er å gi den vestlige befolkningen et annet bilde av Iran.

- Når det snakkes om Iran, handler det stort sett om kvinneundertrykkelse, elendighet og fundamentalisme. Men Iran er et land med kontraster. Jeg vil få bort forestillingene om at iranske kvinner ikke gjør annet enn å lage mat på kjøkkenet, sier Ebadi.

Trekker pusten i to sekunder. Fortsetter:

- 65 prosent av universitetsstudentene i dag er kvinner. Noen fag er vi enda flere, som i juss, der 70 prosent av studentene er kvinner. Iran er full av gode ting - og Iran er full av dårlige ting. Men vi har hatt stemmerett for kvinner lenger enn et land som Sveits. Vi har alltid hatt kvinnelige parlamentarikere. Universitetsprofessorer. Til og med Ahmadinejad, (presidenten, red.anm) som er en fundamentalist, har en kvinnelig rådgiver, sier Ebadi.

Hun venter på at det hun sier blir oversatt. Fortsetter å snakke så fort hennes landsmann er ferdig:

- Iranske kvinner er veldig dyktige, og vi vil ikke gi oss før vi får endret lovene som sier at menn er dobbelt så mye verdt som menn. Statusen til kvinner er ikke god nok. I dag er det sånn at ektemannen må gi tillatelse hvis hans kone skal ut av landet. Når jeg kom hit for å hente Nobelprisen, måtte jeg ha med meg skriftlig tillatelse fra min mann. Men loven korresponderer heldigvis ikke med virkeligheten til Irans kvinner, sier hun.

For atomenergi
Shirin Ebadi har ved flere anledninger gått ut og sagt at hun støtter det iranske regimets ønske om å utvikle atomenergi.

- Vi iranere kritiserer stadig myndighetene våre, blant annet for brudd på menneskerettighetene. Men når det gjelder å forbedre vår egen situasjon, å utvikle atomenergi, må vi få gjøre det hvis vi vil. Jeg er mot at det iranske regimet utvikler atombombe, like mye som jeg er i mot at USA, Pakistan og Israel allerede har gjort det, sier Ebadi.

Utenriksdepartementets utsendte varsler at intervjutida snart er omme.

- En iransk akademikervenninne sier hun er redd for at Irans presteregime klarer å utvikle en atombombe. Hun frykter at de da vil ta hele befolkningen som gisler, sier Dagbladet.no.

- Ikke noe land har oppnådd lykke gjennom atombomber. Men USA har ikke rett til å bestemme hva som skal skje med Iran - eller Irak - på egen hånd. Alle avgjørelser om hva som skal skje med Iran, skal tas i FN, sier fredsprisvinneren.

Og gjør seg klar til neste intervju.