Alle svikter barna som blir forsømt av sine foreldre. Enda politiet ser dem første gang når de rykker ut forbindelse med familierelatert vold. Andre gang når barna har begynt en kriminell løpebane. Helsepersonell, barnehageansatte, lærere og venner ser dem også. Derfor blir tusenvis av bekymringsmeldinger sendt til barnevernet hvert år i håp om at ansvarlige fagfolk skal gripe inn. Derfor har barnevernet så vide fullmakter at det kan frata foreldrene omsorgen for sine barn når dette er til barnets beste. Likevel går det galt.

I forbindelse med konferansen som i disse dager arrangeres av Kirkens Sosialtjeneste, anklager politioverbetjent Finn Abrahamsen barnevernet for ikke å gjøre jobben sin. En rapport fra Kommunerevisjonen avslører at barnevernet i Oslo ikke har sjekket over 2000 bekymringsmeldinger, førti prosent fra politiet. Abrahamsen sier til Aftenposten at barnevernet ikke våger å gripe inn, men venter til barnet kommer over den kriminelle lavalderen og blir en sak for politiet. Samtidig vet vi at selv der barnevernet har grepet inn på ulikt vis, eller overtatt omsorgen helt, starter foruroligende mange av barna likevel en kriminell karriere.

Det er med andre ord ingen gitt løsning å rope på barnevernet i mangel av kjærlige foreldre med omsorgsevne. Det ligger så mange årsaker bak en dårlig barndom, fra rus til psykiatri, begge felt som har vært og fortsatt er politisk nedprioritert. Forsømt er også de målrettede tiltakene til småbarnsforeldre i samfunnets randsone, med store og tydelige behov for hjelp til å mestre livet og foreldreansvaret. Vi vet nemlig mye om hva som kan nytte, ikke minst at det nytter når hjelpen er forebyggende eller kommer i løpet av barnets tre første leveår.

Det skal koste mye å bygge opp et tillitsskapende og faglig sterkt barnevern i samarbeid med alle gode krefter rundt de forsømte barna og dem som må speialopplæres i foreldreferdigheter. Som det skal koste mye å legge til rette for alle barns oppvekstvilkår. Barnehageløftet er bra. Når kommer løftet for fosterforeldrene?