- DETTE ER en god dag for det irakiske folk, sa pressetalsmann Tony Snow i Det hvite hus i går ettermiddag etter at dødsdommen mot Saddam Hussein var forkynt. Dagen var god for sjiamuslimer og kurdere i Irak, men ikke for landets sunnimuslimer. Og hvis Tony Snow ser litt framover i tid, er det ikke sikkert at dødsdommen vil føre til noe godt verken for irakere eller amerikanere flest - selv om president George W. Bush kanskje har fått et lite puff framover foran morgendagens kongressvalg.

TV-BILDENE fra sjiamuslimske og sunnimuslimske områder i går ettermiddag viste med all tydelighet hvor splittet Irak er i denne saken. Sjiamuslimene og kurderne jublet, sunniene raste. Sett på bakgrunn av Saddam Husseins overgrep mot sjiaer og kurdere mens hans satt ved makten, er det forståelig at disse folkegruppene gleder seg over dødsdommen. Men samtidig provoserer denne feiringen sunnimuslimene, som uansett hva de mener om Saddam, ser rettssaken som en farse og rettet mot dem alle.

- Dette er ikke en dom mot én mann, men mot hele den mørke tida han styrte, sa den irakiske statsministeren Nouri al-Maliki i en fjernsynstale. Al-Maliki leder det sjiamuslimske partiet al-Dawa som tok på seg skylda for drapsforsøket mot Saddam Hussein i 1982 i byen Dujail. 148 sjiamuslimer, flere av dem ungdommer, ble henrettet som straff for det mislykte attentatet. Det var disse henrettelsene Saddam Hussein og to av hans medtiltalte ble dømt til døden for i går.

Saddam, hans halvbror Barzan Ibrahim al-Tikriti og Awad Hamed al-Bandar, tidligere leder for den irakiske revolusjonsdomstolen, har nå ti dager på seg til å anke dødsdommene. Det ble i går antydet at behandlingen av ankesakene vil ta tre-fire uker. Om ikke dommene blir omgjort, og det er det få som tror, vil henrettelsene bli gjennomført i løpet av 30 dager. Saddam Hussein kan altså gå til galgen i løpet av januar neste år.

GÅRSDAGENS TIDSPLAN kom som en overraskelse på mange. Saddam Hussein er allerede i gang med rettssak nummer to, der han står tiltalt for folkemord på kurdere under den såkalte «operasjon anfall» i 1988. Det var opprinnelig meningen at eksdiktatoren skulle stilles for retten i rundt ti saker, men nå er åpenbart planene endret. Rettssakene vil bli gjennomført, men hovedtiltalte vil på det tidspunkt trolig være død. De medtiltalte i disse sakene vil imidlertid bli stilt for retten og få sine dommer.

- Jo lenger vi kan holde Saddam i live, desto mer tid kan retten bruke på å fordype seg i de andre kriminelle handlingene som involverte hundretusener av irakere, sier Sonya Sceats i tankesmia Chatham House i London. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over ber irakiske myndigheter avstå fra henrettelsene, det gjør også en rekke regjeringer. Mange av Saddams ofre mener også det vil være bedre å la eksdiktatoren råtne i et fengsel, «så han kan smake sin egen medisin».

BBC MELDER fra Bagdad at få irakere tror dommen mot Saddam Hussein vil føre til mindre vold i landet. Selv de som støtter en henrettelse, tviler på det. Og den største faren ligger i at Saddam skal få et martyrstempel blant sunnimuslimene. Det var det ikke alle som trodde den dagen den skjeggete og medtatte ekspresidenten i desember 2003 ble dratt opp av kjelleren han gjemte seg i.

- Vi vil hevne din død, skrek demonstrerende sunnimuslimer i Saddams hjemby Tikrit i går. Flere mennesker ble drept i protestaksjoner i løpet av dagen, men dette er trolig bare begynnelsen. Det er vanskelig å se hvordan sjiaer og kurdere skal kunne forsones med sunniene dersom Saddam Hussein må bøte med livet.

OG SELV OM pressetalsmann Tony Snow i Det hvite hus var fornøyd i går, bør han ha registrert at mange i den muslimske verden er kritiske til dommen mot Saddam - selv om de ikke akkurat har vært ekspresidentens støttespillere. På flere hold sees denne og de kommende rettssakene som iscenesatt av amerikanerne og nok et overgrep mot muslimer verden over. I sin retorikk vil islamistiske grupper kunne bruke Saddam-dommen for alt den er verdt. Mer vold er dessverre i sikte.