UTLEVERING AV MAT: Livsnødvendig levering av mat er én av mange oppgaver Flyktninghjelpen har stått for i Kalma-leiren.
Foto: Scanpix

UMENNESKELIGE FORHOLD: Sikkerheten rundt leirene, som her i Kalma, er elendig. Kvinner blir voldtatt og menn drept når de beveger seg utenfor leiren for å hente ved og vann.
Foto: Scanpix

FORTVILER: Tomas Colin Archer, generalsekretær i Flyktninghjelpen er fortvilet over situasjonen i Darfur. Sudanesiske myndigheter nekter organisasjonen å drive flyktningeleire.
Foto: Flyktninghjelpen/Cox Media

Emneord

afrika darfur flyktning

- Jeg var nettopp i Darfur og i leirene har folk ingenting. Ingen organisert matutdeling, vannutdeling, ikke noe medisinsk hjelp eller opplegg for latriner. Sykdommer sprer seg og folk sulter. Det er helt forferdelig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Tomas C. Archer til Dagbladet.no.

Leirene forfaller uten hjelp

Han forteller at i de leirene som Flyktninghjelpen har drevet har strukturen kommet på plass, mat- og vannutdeling blitt etablert og medisinsk hjelp og latriner er på plass.

- Når folk får mat og hjelp får de overskudd til å tenke politisk, de har organisert seg og begynner å stille krav til myndighetene. Dette ønsker ikke mynighetene, og jeg tror det er mye av grunnen til at de ikke vil ha oss der, sier Archer.

300 000 mennesker bor i dag i leire drevet av Flyktninghjelpen og 50 000 er avhengig av matutdelingen deres. Nå mister disse menneskene all hjelp. Bare i Kalma leir vil 100 000 nå måtte klare seg selv.

- Leirene står der jo, men forfaller når vi ikke er der og kan drive dem. Volden øker, flyktningene får ikke mat, vann og situasjonen blir uholdbar. Jeg har aldri sett noen myndigheter som bryr seg så lite om innbyggerne sine som i Sudan. Det er helt utrolig, sier Archer.

Generalsekretæren er svært bekymret over at ingen vet hva som foregår i Darfur. Stadig færre humanitære hjelpearbeidere er på plass og kan rapportere om hva som foregår.

- Vi kan bare spekulere i hva som skjer, siden myndighetene ikke vil at noen utenfor skal vite hva som skjer.

- Vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt

Siden Flyktningehjelpen startet arbeidet i den krigsrammede regionen i Sudan i 2004, har de fem ganger blitt suspendert fra sine aktiviteter. Sudanske myndigheter har lovet å gi et svar på om de får fortsette arbeidet, men har ikke kommet med det.

- Vi har en avtale med dem som gir oss lov til å drive leirkoordinering og matutdeling i Darfur, men får likevel ikke lov. Avgjørelsen om å starte uttrekking, er den vanskeligste jeg har tatt, å trekke oss ut er det siste vi vil. Situasjonen er helt forferdelig, men vi slipper ikke til og får ikke hjulpet noen, sier Archer.

Flere enn 200 000 mennesker er blitt drept og 2,5 millioner fordrevet fra hjemmene sine siden konflikten mellom opprørere og regjeringsstyrker blusset opp i 2003. Konflikten er blitt beskrevet som verdens største humanitære katastrofe og som folkemord.

Kirkens Nødhjelp fortsetter

Ingen av de andre norske hjelpeorganisasjonene driver leirkoordinering, slik Flyktninghjelpen har gjort. Kirkens nødhjelp fortsetter sitt arbeid i området.

- Vi har en stor operasjonell styrke i Darfur og Sør-Sudan som yter service innen helse, vann, mat og på det psykososiale området. Vi har ikke problemer med myndighetene, men dårlig sikkerhet er et stort problem i regionen. Vi må hver eneste dag vurdere sikkerheten og vurdere om vi tør reise ut til mennesker som behøver hjelp, sier Bjørg Mide, seksjonsleder for Afrika, til Dagbladet.no.

Mide er svært bekymret for at Flyktninghjelpen nå forsvinner fra Darfur.

- Det er svært beklagelig at de ikke får fortsette arbeidet sitt. Bare i Kalma-leiren bor det mer enn 100 000 mennesker som trenger Flyktninghjelpens tilstedeværelse.

Leger Uten Grenser har også måttet redusere sitt arbeid i Darfur på grunn av manglende sikkerhet. Det siste året har organisasjons arbeidere vært utsatt for mer enn 40 voldelige angrep.

- Mange steder er utilgjengelige for Leger Uten Grenser på grunn av sikkerhetssituasjonen, vi vet simpelthen ikke hvordan menneskene har det. Situasjonen er menneskelig totalt uakseptabel, sier Rowan Gillies, internasjonal president i Leger Uten Grenser.