HOVEDLEDER:Sheik Hassan Dahir Aweys er en av hovedlederne i UIC.

En FN-rapport som nyhetsbyrået Reuters har fått en kopi av, tegner imidlertid et klart bilde av de somaliske islamistene og deres forbindelser til grupperinger i utlandet.

- Iran ville bytte uran mot våpen
• Ifølge FN-rapporten skal rundt 720 somaliske islamister med kamperfaring, som var spesielt utvalgt av Adan Hashi Farah «Ayro», blitt sendt til Libanon for å kjempe på Hizbollahs side mot Israel i midten av juli.

• Leiesoldatene fikk 2000 dollar eller i underkant av 13 000 norske kroner i betaling. Dersom de ble drept skulle så mye som 30 000 dollar eller drøye 191 000 kroner gå til familien.

• Rundt 100 somaliske leiesoldater returnerte sammen med fem Hizbollah-medlemmer, da krigen var over. Et uvisst antall somaliere ble igjen i Libanon for å få avansert militær trening.

• Rapporten hinter også om at Iran søkte etter hjelp til å skaffe seg uran i hjembyen til islamistlederen Sheikh Hassan Dahir Aweys.

- På det tidspunktet da denne rapporten ble skrevet, var det to iranere i Dua Mareb, som var involvert i noe som involverte uran i bytte mot våpen, heter det i FN-rapporten som Reuters siterer.

Mest oversette våpenforbud
Panelet, bestående av to våpeneksperter fra Belgia og USA, en maritimekspert fra Kenya og en colombiansk finansekspert, hevder også at land som Djibouti, Egypt, Libya og Saudi-Arabia har forsynt islamistene med våpen, penger og annet militært utstyr.

Under det som trolig er verdens mest oversette våpenforbud skal også Yemen og Etiopia ha levert våpen til landets overgangsregjering, heter det i rapporten, som tar for seg brudd på våpenforbudet siden juni denne sommeren.

Det var da UIC tok kontrollen over Mogadishu fra den internasjonalt anerkjente overgangsregjeringen ledet av president Abdullahi Yusuf.

Akkurat da var også sosialantropolog Jan M. Haakonsen i den somaliske hovedstaden. Gjennom forskning og arbeid i Røde Kors har han fulgt utviklingen i landet tett i flere år.

Han er ikke direkte overrasket over de nye opplysningene om at somaliske leiesoldater skal ha kjempet under krigen i Libanon.

- Det har vært en rekke andre eksempler på somaliske islamister som har fått militær trening i Afghanistan. Det er blant annet blitt påvist gjennom rapporter fra International Crisis Group. Dessuten har det vært veldig mange eksempler motsatt vei. Det vil si utlendinger som har kjempet inne i Somalia, sier Haakonsen til Dagbladet.no.

Han mener selv å ha vært vitne til en slik utveksling, da han var i Mogadishu i sommer.

- Jeg så selv IT-spesialister av ikke-somalisk opprinnelse som gikk inn i overgangsregjeringens kontorer og hentet ut PC-er.

- Tok loven i egne hender
Men hvem er så disse islamistene, som etter manges mening truer hele stabiliteten på Afrikas Horn? Ofte blir de sammenlignet med det tidligere Taliban-styret i Afghanistan.

- Det er en blandet gruppe. En av hovedlederne Sheikh Hassan Dahir Aweys er en gammel radikal fundamentalist, som allerede på 90-tallet gjorde noen fremstøt. Da var han leder for islamistgruppen al-Itihaad al-Islamiya. Den gruppen ble knust av nåværende president Yusuf, men da var islamiseringen i det nordøstlige Somalia allerede i gang, forteller Haakonsen.

Etter hvert dukket det opp en del andre islamistgrupper, det vil si sufigrupper. Medlemmene her var sterkt troende og tolket Koranen svært bokstavelig, men de var mye mindre politiserte og ikke nødvendigvis del av et internasjonalt islamistisk nettverk.

Utover på 90-tallet og frem til 2004 ble det gjort mange forsøk på å bringe fred til Somalia. I alt fant det sted 14 forskjellige fredsforhandlinger før den sittende overgangsregjeringen kom til makten. I den internasjonalt anerkjente overgangsregjeringen satt noen av de verste krigsherrene i landet. Først i sommer ble de kastet ut.

Islamistene var ikke en del av forhandlingene om fred og makt. I stedet tok de loven i egne hender - bokstavelig talt.

- Grunnen til at UIC oppstod var at islamistgrupper gikk sammen, og at det utover på 90-tallet ble dannet lokale distriktsdomstoler i Mogadishu. Noen av de som var med på å danne distriktsdomstoler hadde forbindelser til grupperinger i utlandet.

- Dette var første gang steining og straffer praktisert etter sharialoven ble innført i Somalia. Det var noe helt nytt.

Direkte fare for krig
Haakonsen, som tidligere har bodd fem år i Somalia, mener at årsaken til at UIC har vunnet frem ikke først og fremst skyldes at somaliere ønsker å bo i et islamsk fundamentalistisk land.

De ønsker bare ro og orden.

- De viktigste kreftene som har støttet UIC har vært forretningsstanden og de mer velstående. De så seg grundig lei på plyndring fra krigsherrenes side og ønsket seg en sentral regjering med væpnede styrker, som kunne garantere sikkerheten. Jeg snakket selv med folk som syntes det var veldig flott å kunne gå trygt på gata og at kvinnene ikke risikerte å bli voldtatt når de gikk ut.

Haakonsen tror imidlertid at opprettelsen av ro og orden gjennom shariadomstoler bare vil gi kortsiktig lindring for et folk som har levd uten formell regjeringsmakt i 15 år.

Sterke krefter utenfor Somalia kommer heller ikke i fortsettelsen til å sitte stille å se på maktkampen mellom UIC og den internasjonalt anerkjente overgangsregjeringen.

I FN-rapporten står det: «Det er en direkte mulighet for at stadiet mot en militær løsning i Somalia kan gå over i en direkte stat-mot-stat-konflikt mellom Etiopia og Eritrea, såvel som terrorhandlinger i andre sårbare stater i regionen.»

Den vurderingen deler også Haakonsen.

- Det er helt klart fare for krig. Både Etiopia og Eritrea, som henholdsvis støtter regjeringen og islamistene, har brukt Somalia som en stedfortredende slagmark. Heller ikke Kenya kommer til å se med vellyst på et islamsk Somalia, sier sosialantropolog Jan M. Haakonsen til Dagbladet.no.