- Vår tanke var at dette på sikt skulle eies av fattige kvinner i Bangladesh. Nå venter vi på en mulighet til å virkeliggjøre dette, sa Yunus da han ankom Oslo, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Torsdag avviste både Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og hans forgjenger Tormod Hermansen at de noen gang har lovet fredsprisvinner Muhammad Yunus å selge seg ut av selskapet GrameenPhone. Men samme dag ble det funnet en avtale i Norads arkiver som dokumenterer at Telenor hadde en intensjon om å selge seg ned i telefonselskapet de eier sammen med fredsprisvinneren i Bangladesh.

Ville selge
Dagbladet kan i dag avsløre detaljer i den hemmelige avtalen mellom Telenor og Muhammad Yunus' selskap Grameen TeleCom. I avtalen som er datert 28. juni 1996 heter det i paragraf 13.6:

«Det er TNIs (Telenor invest red.anm.) intensjon å redusere sin andel i selskapet til under 35.0 prosent innen seks år etter selskapsdannelsen.»

Ifølge avtalens paragraf 13.4 var det heller ingen tvil om hvem som skulle få lov til kjøpe disse aksjene. Der er Grameen-gruppen gitt forkjøpsretten om noen av de andre eierne bestemte seg for å selge hele eller deler av sine eierandeler i løpet av de første seks driftsåra.

Denne avtalen krever nå fredsprisvinner Muhammad Yunus at Telenor skal innfri.

-  Telenor gikk med på å gi oss majoritetsandelen innen seks år, sa Yunus til bladet Fortune nylig.

Norad orienterte Utenriksdepartementet om den omstridte avtalen etter at den ble funnet i deres arkiver torsdag.

Advarte Telenor
Utviklingsminister Erik Solheim (SV) ble gjort kjent med innholdet i avtalen, og tok i går formiddag kontakt med Telenors ledelse. Etter det Dagbladet forstår, advarte Solheim da Telenor mot å benekte avtalens eksistens.

Kvelden før svarte derimot Baksaas dette på Dagsrevyens spørsmål om det finnes en avtale om nedsalg:

-  Det var slett ingen intensjonsavtale i den retning som det har kommet fram i det siste. Intensjonen hadde en slags form for drøm om børsnotering på det lokale markedet i Dahka, sier Baksaas til NRK.

Også Tormod Hermansen avviste i samme sending at han noen gang hadde lovet Yunus at Telenor skulle gi fra seg kontrollen i GrameenPhone.

-  Jeg tror ikke det var noen avtale om dette, sa Hermansen.

På Kveldsnytt samme kveld ville ikke Baksaas svare på om Yunus lyver.

-  Han snakker sikkert fra sitt perspektiv, vi snakker fra vårt, sa Baksaas.

Dagbladet er kjent med at Telenor-sjefens to TV-opptredener torsdag kveld vakte oppsikt i Utenriksdepartementet.

Krav ved lån
Konfrontert med Dagbladets opplysninger sier informasjonssjef Esben Tuman i Telenor:

-  Både Yunus og Telenor er enige om at det ikke foreligger en forpliktende avtale om at vi skal selge oss ned i GrameenPhone. At det foreligger en aksjonæravtale fra 1996 som inneholder et punkt med en intensjon om nedsalg fra Telenor er ikke noe nytt. Men Telenor gjorde det allerede for flere år siden klart at vi ikke hadde en slik intensjon, og at vi snarere ønsket å satse videre på GrameenPhone, sier Tuman.

-  Hvorfor nevnte ikke Hermansen eller Baksaas avtalen da de ble intervjuet på Dagsrevyen?

-  Vi synes ikke det har vært riktig å offentliggjøre detaljer i en konfidensiell avtale som er mellom aksjonærer. Vi har holdt oss til å kommentere det som ikke står der, basert på de spørsmålene vi har fått, sier Tuman.

Munnkurv i Norad
Det var tidligere Ap-politiker Tove Strand som var leder i Norad da avtalen mellom Norad og Telenor ble inngått. Strand viste i går til dagens ledelse i Norad. Men der har de nå fått munnkurv av utviklingsminister Erik Solheim (SV).

I et intervju gjort tirsdag sa imidlertid seniorrådgiver for mikrofinans i Norad, Peruez Kapoor, at Telenors innsats for kvinnene i Bangladesh ikke står i forhold til hva det norske mobilselskapet har tjent i landet.

-  Det er et lite antall kvinner i prosjektet for mikrokreditt i forhold til antall abonnenter Telenor har i Bangladesh, sa Kapoor til Dagbladet.

Ifølge Fortune omfattes 250 000 kvinner nå av prosjektet hvor Telenor tilbyr subsidierte telefoner som fungerer som telefonsentraler på landsbygda. Telenor har til sammenlikning ti millioner kommersielle mobilkunder i Bangladesh.

Kapoor mener det er to vidt forskjellige bedriftskulturer som møtes i GrameenPhone.

-  Hvor mye Telenor tar i utbytte er en beslutning de tar. Men Grameen Bank drives etter andre prinsipper, og reinvesterer opptjeningen for å bygge opp infrastruktur på landsbygda, sier Kapoor.

Mer om moral
På en analytikerkonferanse torsdag sa Baksaas at han vil møte Yunus når han kommer til Norge. Telenor kunne i går kveld ikke bekrefte tidspunktet for dette møtet.

I møtet vil trolig Baksaas fortelle at Telenor mener selskapet har loven på sin side. Og det sier ekspert på kontraktsrett, jusprofessor Geir Woxholth ved Universitetet i Oslo, seg langt på vei enig i.

-  Med forbehold om at jeg ikke kjenner hele avtalen, vil jeg si at dette er en myk formulering, som ikke etablerer en juridisk forpliktelse. Men for å si noe sikkert, måtte jeg ha lest hele avtalen, sier Woxholth.

-  Avtalen gir et innsyn i hvordan Telenor har tenkt på denne tida, men en intensjon er ikke rettslig forpliktende. Det kan imidlertid være andre avtalevilkår eller omstendigheter som bidrar til å gjøre dette til en forpliktelse, men uten å kjenne hele saken er det vanskelig å si noe, sier Woxholth.

Og det moralske?

-  Moralsk er et begrep som mange legger mye i. Men vår moral i dette har vært å bygge opp et selskap fra null som mange mente var galimatias, sa Baksaas til NRK torsdag.