SVs Gülay Kutal vil ikke fjerne heldekkende slør fra høgskoler.
Muslimske hodeplagg
Den mest kjente slør-varianten er hodeplagget hijab som
trekkes fram i panna, festes under haka og dekker nakke,
bryst- og skulderparti. Fargene skal være nøytrale, stoffene
ugjennomsiktige. Det arabiske ordet hijab kommer av «hajaba»
som brukes om brukes om flere former for slør eller forheng. I
moderne muslimsk språkbruk viser hijab ofte til hele den
islamske kvinnedrakta, slik den ble utformet etter 1970.
NIQAB
Slør som dekker hele ansiktet. Brukes sammen med hodeplagg og
andre kroppsdekkende drakter, slik at bare en smal åpning til
øynene er frigjort. De strengeste variantene omfatter også
hansker og strømper.
CHADOR
Persisk ord som betegner langt, kappeliknende plagg. Brukes av
muslimske kvinner, særlig i Iran. Vanligvis svart, men kan
også være mønstret. Dekker alt unntatt ansiktsovalen, hender
og føtter.
ABAYA
Kvinnedrakt som anvendes i området rundt Persiabukta, særlig i
Saudi-Arabia. Består av en lang, svart kappe som svøpes om
kroppen.
Ofte er også hodet tildekket. Noen bruker svarte hansker og
strømper.
BURKA
Betegnelse for slør som dekker hele ansiktet med liten åpning
for øynene. I Afghanistan betegner burka fortrinnsvis en
ankellang kappe.
I dagens Klassekampen går Gülay Kutal, leder for SVs etniske likestillingsutvalg, sterkt mot Gules forslag. Hun mener et forbud mot niqab vil virke mot sin hensikt.
- Et forbud provoserer fram stå-på-viljen når det gjelder å synliggjøre sin identitet, og det øker kamplysten mot samfunn som ikke gir rom for å uttrykke denne identiteten, sier Kutal til Klassekampen.
Kutal etterlyser en personlig diskusjon med den enkelte elev, og spør Gule om han har snakket med disse jentene og deres familier.
Hvis man forbyr niqab, finner man aldri ut hvorfor en intellektuell person som vil bidra til samfunnet ved å ta utdanning kan frivillig velge å segregere seg i denne samme samfunnet, hevder hun.
- Står de beinhardt på sine krav om å bruke ansiktstildekkende slør, eller ser de ingen stor forskjell mellom for eksempel hijab og niqab? Hvordan ser de på de eventuelle ulempene ved å bruke niqab i en undervisnings- eller arbeidssituasjon?, spør Kutal.
Muslimske studentpolitikere som Klassekampen har snakket med, er derimot usikre på hvor mange som egentlig bruker niqab på høgskoler og universiteter.
- Det er et svært lite utbredt fenomen, og derfor synes jeg studieinstitusjonene heller bør gå i dialog med dem som går med heldekkende slør enn å forby, sier Mohammed Usman Rana, leder for Muslimsk Studentsamfunn.
Ilham Hassan, leder for somalisk studentersamfunn ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, sier hun aldri har sett ansiktsslør på studentene.



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen