Hetebølgen i 2003 var ikke tilfeldig, løvet spretter tidligere, og snømengden er mindre. Nå er bevisene her.
- For første gang driver vi ikke nå og vifter med modeller. Dette er empiriske data, vi kan faktisk måle det, sa Martin Parry, en av lederne for klimapanelet, på en pressekonferanse i dag.
Innvendinger fra Kina, USA, Saudi Arabia og Russland førte i dag til forsinklesler før rapporten kunne legges fram, men også landene som står bak de største utslippene av klimagasser har nå akseptert den versjonen som nå foreliger.
Det er første gang at klimapanelet har lagt fram dokumentasjon på hva de menneskeskapte klimaendringene har ført til - allerede. Rundt 3000 forskere fra hele verden er enige om at effekte er vidtrekkende - også i Europa. Rapporten er basert på observasjoner i felten på alle kontinenter og de fleste havområder.
- De fattigste av de fattige verden kommer til å bli rammet verst og er de mest sårbare med tanke på effektene av klimaendringene, sier IPPC-leder Rajendra Pachauri ifølge BBC News.
Sikre bevis
Her er noen av funnene, ifølge en oversikt fra Statens Forurensningstilsyn i dag:
* Våren kommer tidligere: Fuglene trekker tidligere og legger egg tidligere, løvet spretter tidligere og forsvinner seinere.
* Utbredelsen av arter trekker mot polene og høyereliggende områder, der de ikke var før.
* Varig snø og is smelter. Forskerne observerer flere og større innsjøer med utspring i isbreer.
* I fjellområder og andre regioner med permafrost er grunnen mer ustabil. Antall steinras i fjellområder øker.
* Flora og fauna i polarområdene endrer seg - alt fra liv knyttet til sjøisen til rovdyr høyt i næringskjeden.
Hetebølgen i 2003, som mange nordmenn også vil huske, settes også i direkte sammenheng med menneskeskapte klimaendringer. Mer helhetlig konstaterer forskerne at data fra 1970 og fram til i dag viser at det er sannsynlig at den «menneskeskapte andelen av oppvarmingen» har hatt en merkbar virkning på en rekke fysiske og biologiske systemer.
Så: Framtida
Men i tillegg til at konsekvensene av forurensningen vår allerede er synlig på globalt plan, mener FNs klimapanel at vi også er dårlig forberedet på det som kommer. For på sikt er konsekvensene enorme.
* Flere dødsfall ved hetebølger, oversvømmelser, stormer, branner og tørke i blant annet Sør-Europa.
* Allerede i 2020 vil mellom 75 og 200 millioner afrikanere ha økte problemer med tilgang på vann.
* Generelt vil landområder i Afrika som egner seg for jordbruk bli redusert samtidig som vekstsesongen blir kortere. I 2020 kan avlinger i noen land bli redusert med så mye som 50 prosent. Varmere vann gjør samtidig at tilgangen på mat fra innsjøer og andre lokale kilder blir forverret.
* Økosystemene i begge polområder vil bli krafig rammet på grunn av redusert istykkelse og færre isflak.
* Deler av Nord-Europa og Nord-Amerika kan få økt jordbruksproduksjon på grunn av lengre vekstsesong. Men denne positive virkningen kan bli forbigående, fordi klimaet blir mer ustabilt.
Dagbladet.no kommer med mer.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen