DØDE UNDER PÅGRIPELSE: Eugene Obiora (48).
Foto: PRIVAT

REAKSJONER: I kjølvannet av Spesialenhetens henleggelse av saken mot politifolkene fulgte store demonstrasjoner. Her utenfor Justisdepartementet forrige tirsdag.
Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Emneord

obiora politiet trondheim

Henleggelsen av saken utløste store demonstrasjoner. Demonstrantene mener blant annet at politifolkene går fri fordi Obiora hadde nigeriansk bakgrunn, og det har vært debattert heftig rundt politiets tillit i innvandrerbefolkningen i kjølvannet av saken.

Men nå går lederen for Politiets Fellesforbud, Arne Johannessen, ut og roser de fire politifolkene for godt politiarbeid. Til Klassekampen sier den profilerte politilederen at han mener norsk politi er flinke i møte med minoritetsbefolkningen, og at de er verdens beste til å gå forsiktig ut og trappe opp etter behov.

- Veldig tydelig beskjed
- Ja, jeg vil si det var godt politiarbeid. Politiet går inn i lokalet, de er i uniform for å vise tilstedeværelse. De oppretter kontakt med Obiora, og han får veldig tydelig beskjed om at han skal gå ut, sier Johannessen om hendelsen på Sentrum servicekontor i Trondheim 7. september i fjor.

Politilederen mener Obiora fikk flere anledninger til å gå uten maktbruk.

- Så får han beskjed om at hvis han ikke går ut frivillig, så blir han fjernet med makt. Det er en gradvis opptrapping og en myk tilnærming, mener Johannessen, som fester sin lit til Spesialenhetens rapport, som slår fast at det ble brukt makt som sto i forhold til situasjonen, da Obiora ble lagt i bakken på nytt da han var slept ut på trappa.

Ifølge rapporten har politifolkene forklart at Obiora ble holdt i bakken fordi de fryktet at han «skulle klare å komme løs og skade dem eller forbipasserende». Obiora døde sannsynligvis av kvelning, ifølge obduksjonsrapporten.

Spesialenheten konkluderte med at Obiora selv var skyld i oksygenmangelen fordi han strittet imot under pågripelsen.

- For lav terskel
I en Politidirektorat-rapport Klassekampen har fått tilgang på, slås det fast at politiets terskel for å stoppe mennesker fra enkelte grupper er for lav, og at folk som tilhører minoriteter, føler at de ikke får god nok begrunnelse for hvorfor de blir stoppet. Det styrker mistanken om at utseendet deres er avgjørende.

Ifølge Klassekampen viser også rapporten at stoppsituasjoner der politiet opptrer autoritært, ofte eskalerer og utvikler seg dramatisk.

Rapporten foreslår at det opprettes et bedre system for loggføring av stoppsituasjoner, blant annet ved at politilogger gis til Statistisk sentralbyrå, for at det skal kunne lages en statistikk som viser en eventuell sammenheng mellom stopping og minoritetsbakgrunn. I dag finnes ingen slik statistikk.

Kvitteringsordning stoppet
I Storbritannia får alle som blir stoppet, en kvittering som forteller hvorfor de ble stoppet. Men dette er blitt nedstemt i Stortinget.

- En kvitteringsordning har jeg ingen sans for. Men loggføring bør følges opp, sier Johannessen, som har forståelse for at tjenestefolk i en travel hverdag ikke alltid klarer å følge rutinene.

Nova-forsker Ragnhild Sollund, som står bak Politidirektoratets rapport, understreker at politiet de siste åra har iverksatt en rekke tiltak for å bedre forholdet til etniske minoriteter, men at fine ord på toppnivå ikke nødvendigvis når ned på gateplan.