Nordmenn handlet for 295 milliarder kroner i fjor.
(Dagbladet.no): Nordmenn bruker mer og mer penger på seg selv. De siste ti åra har detaljhandelen i Norge økt med nesten 60 prosent:
* Vi shopper dobbelt så mye som svenskene.
* Champagnesalget er doblet på fem år.
* Vi bruker 13 milliarder i året på skjønnhetsprodukter .
* Vi prioriterer kultur, fritid og reiser.
– Forbruksstatistikken viser tydelig at nordmenn har mye penger, sier Eiliv Mørk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
I fjor handlet vi for svimlende 295 milliarder kroner. Hver nordmann handlet i fjor for 64.130 kroner – 5,4 prosent mer enn året før.
Status og velvære
Forsker Ragnhild Brusdal i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener det kan være vanskelig å definere hva som er luksus.
– Det kan være så mangt. De siste åra er det vesker som har seilt opp som et må-ha-produkt. For noen år siden var det dyre klokker, og om to år er det sikkert noe helt annet, sier Brusdal.
Hun mener luksus grovt kan deles inn i to kategorier:
– Det ene er status, som for eksempel en dyr og fin bil. Det andre er velvære, som for eksempel spa, et felt som øker veldig.
Markedet for kosmetikk er i voldsom vekst, og årlig bruker norske kvinner og stadig flere menn over sju milliarder kroner på kosmetikk. Totalt bruker vi nærmere 13 milliarder på forskjellige skjønnhetsprodukter.
Ifølge SSBs varehandelsstatistikker er kosmetikk en av de varene som øker mest, hele 11 prosent fra 2005 til 2006.
De siste ti åra har kosmetikkforbruket i Norge økt med tre milliarder, en vekst som overgår de fleste europeiske land.
Det er heller ikke uten grunn at frisører spretter opp som paddehatter. Årlig legger vi nemlig igjen over seks milliarder kroner hos frisører og skjønnhetssalonger.
Det er fullt mulig å kjøpe dyrt i Norge. Anette Stai forteller at de ansatte på Louis Vuitton har hendene fulle. Den dyreste veska du får kjøpt i oslobutikken koster 17.500 kroner.
På ti år har enkelte typer butikker har økt omsetningen med 200 prosent, bl.a. helsekostbutikker.
Tallet kan tyde på at nordmenn er blitt sunnere. Men jo mer penger vi har, jo mer drikker Ola og Kari. I fjor solgte Vinmonopolet 207.112 liter champagne, mot 102.000 liter i 2002. Det er en dobling på fem år.
– Champagnesalget økte med 25 prosent fra 2005 til 2006. Vi selger mer champagne, og vi selger mer dyre produkter, sier fagsjef Halvor Bing Lorentzen i Vinmonopolet.
Til sammenlikning har vinsalget brukt ti år på en dobling, og i fjor ble det registrert omsatt 63,3 millioner liter vin i Norge.
– Folk kjøper mer dyr vin enn før, og den såkalte hundrekronersgrensa er brutt, sier Lorentzen.
Bruker mindre på mat
Likevel utgjør mat og drikke (alkoholfri) stadig mindre andel av vårt totale forbruk.
– Det er en trend at når standarden øker, så bruker vi mindre andel av husholdningsinntektene på mat, forklarer Eiliv Mørk i SSB.
I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning hele 40 prosent av budsjettet til matvarer, og 13 prosent til klær og sko.
I dag bruker vi til sammenlikning bare 10,5 prosent av budsjettet på mat og 5,6 på klær og sko.
Det feltet som øker mest i SSBs forbruksstatistikk er kultur- og fritidstjenester.
– Det er interessant. Er kultur luksus? spør Eiliv Mørk.
– Kultur er i hvert fall ikke et grunnleggende behov. At vi bruker mye penger på kultur er et tydelig tegn på god økonomi blant folk flest, sier Ragnhild Brusdal.
SERIE: Det nyrike Norge. I GÅR: De nye millionærene. I DAG: Forbrukseksplosjonen. I MORGEN: De dyreste og billigste boligområdene. TIRSDAG: - Vi klarer ikke utrydde fattigdommen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen