DEN GANG DA: Satellittbildet viser den arktiske isen på sitt minimum i 1979.
Foto: NASA/AP/SCANPIX

26 ÅR SEINERE: På dette bildet fra september 2005 kan man tydelig se at den arktiske isen har trukket seg tilbake.

SVARER DEG: Cicero-direktør Pål Prestrud svarer deg om konsekvensene av den menneskeskapte globale oppvarmingen klokken 12:30 her på Dagbladet.no.
FOTO: Aleksander Nordahl, Dagbladet

Emneord

fn global oppvarming Klima miljø

Så galt tror ikke forskerne det går innen overskuelig framtid, men utsiktene for de neste hundre årene er likevel dystre - uansett hvor flinke vi blir til å redusere CO₂-utslipp og den globale oppvarmingen: skaden er allerede skjedd, og det er lite vi kan gjøre for å stanse isens smelting og havets stigning i dette århundret.

99 prosent av verdens ferskvannsis ligger på Grønland og i Antarktis rundt det sørlige polpunktet.

Nå overgår FN-ekspertene i UNEP (United Nations Encvironmental Programs) de dystre utsiktene som andre forskere kom med tidligere i vår.

Her kan du lese hele rapporten.

Kan stige mer enn 80 centimeter
Is- og snøforskerne bak den nye rapporten «Global Outlook for Ice and Snow» frykter at havet kan stige mer enn de 80 centimeterne som FNs klimapanel har anslått som yttergrense fram til år 2100.

Slik formulerer ekspertene konklusjonen i den nye rapporten - i norsk oversettelse:

«Over de neste tiårene vil havstigningstakten til dels være låst av tidligere utslipp og vil ikke avhenge sterkt av utslipp av klimagasser i det 21. århundre. Prognosene for havstigning etter 2100, derimot, avhenger helt av framtidige utslipp av klimagasser.»

Nå stiger verdenshavene i gjennomsnitt med 3,1 millimeter pr år. Det er dobbelt så mye som den årlige økning i forrige århundre.

Mer ekstremvær
Klimaendringer vil øke hyppigheten av ekstreme værfenomener som stormflo.

Havstigning kan få store konsekvenser for mange millioner mennesker på små øyer og i kystområder verden over. Isfrie områder i store deler av året kan føre til utryddelse av pingviner, hvalross, isbjørn og hvaler.

FNs klimapanel, som la fram sin siste hovedrapport  i april, anslår at en tredel av verdens dyr og planter er i fare på grunn av klimaendringene.


Ferskvann til en milliard
Oppvarmingen gir mindre snø, og det vil ha dramatiske konsekvenser for forsyningen av ferskvann. Snø i fjellområder bidrar til ferskvann for en sjettedel av jordas befolkning på 6,5 milliarder mennesker.

Bare i området Himalaya - Hindu Kash vil bresmelting med flomfare og mindre snø og mangel på ferskvann berøre «hundrevis av millioner av mennesker», konkluderer dagens FN-rapport. 

Også områdene rundt Andesfjellene i Sør-Amerika, Rocky Mountains i USA og Canada og Alpene i Europa blir kraftig berørt.

Isbreer kan forsvinne helt fra mange fjellområder i løpet av de kommende tiår. Siden midten av 1980-tallet har det vært en dramatisk smelting av breene.


Ny verden i nord
FN-ekspertene påpeker at issmeltingen  åpner for helt nye muligheter - og farer - i nordområdene. Seinest innen år 2100 kan Arktis være isfritt om sommeren. Det gir muligheter for olje- og gassutvinning og skipsturisme.

Den nordiske havruten langs Russlands arktiske kyst vil være farbar 80-90 døgn i året innen 2080, mot 20-30 dager nå. Sammen med isfritt hav i Nordvestpassasjen utenfor Canadas kyst vil dette åpne helt nye muligheter for skipstrafikken. Med miljøfarer i kjølvannet.