Dommen i menneskerettighets-domstolen i Strasbourg i dag gir foreldre medhold.

KRL-faget bryter med menneskerettighetene, mener menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

VANT I STRASBOURG: Ingebjørg Folgerø og sønnen Gaute Tyberø er en av de tre familiene som reiste til Strasbourg for å prøve fritaksretten for KRL-faget i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen gir foreldrene medhold, etter at de har tapt i alle rettsinstanser i Norge.

VANT I STRASBOURG: Ingebjørg Folgerø og sønnen Gaute Tyberø er en av de tre familiene som reiste til Strasbourg for å prøve fritaksretten for KRL-faget i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen gir foreldrene medhold, etter at de har tapt i alle rettsinstanser i Norge.
Foto: KJETIL ELSEBUTANGEN/SCANPIX

FORNØYD: Generalsekretær i Human-etisk forbund, Kristin Mile.

FORNØYD: Generalsekretær i Human-etisk forbund, Kristin Mile.
Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD/DAGBLADET

Fakta om KRL

* Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført høsten 1997. Alternativ livssynsundervisning ble avskaffet.
* Faget skulle samle elever fra alle livssyn for å skape dialog og toleranse. Fritaksretten ble begrenset til deler av faget som kunne oppleves som utøvelse av annen religion.
* En evaluering viste at den delvise fritaksretten var vanskelig å praktisere.
* Sju familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i byretten, lagmannsretten og Høyesterett.
* Fire av familiene anket videre til FNs menneskerettighetskomité, tre anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
* I november 2004 slo FNs menneskerettighetskomité fast at ordningen med delvis fritak fra faget strider mot menneskerettighetene.
* I juni 2005 vedtok Stortinget endringer i faget. Navnet ble endret til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, og koblingen til skolens kristne formålsparagraf ble fjernet.
* 28. juni avsies dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som forvalter et annet regelverk enn FNs menneskerettighetskomité. (©NTB)


Domstolen kom til sin avgjørelse om at faget strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen med ni mot åtte stemmer. Dette er en seier for foreldrene som gikk til sak mot staten fordi de opplevde kristendomsfaget som en krenkelse av deres livssyn.

– Dette er en svært gledelig dag, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. Hun sier at KRL-faget nå må forandres for å være i tråd med menneskerettighetene.


Formålsparagrafen
Dommen legger vekt på at den norske skolen har en kristen formålsparagraf og at kristendommen har en svært dominerende stilling. Derfor er det vanskelig å ivareta livssynsminoritetenes rettigheter med et felles fag.

Striden om fritaksretten for faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering har versert for norske og internasjonale domstoler i ti år. Skoleelevene som protesterte mot obligatorisk kristendomsundervisning er blitt voksne, men saken er prinsipielt viktig for Human-Etisk Forbund (HEF).

Sju familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i byretten, lagmannsretten og Høyesterett.

Fire av familiene anket videre til FNs menneskerettighetskomité, tre anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.


Vant fram
FNs menneskerettighetskomité slo i 2004 fast at fritaksordningen strider mot menneskerettighetene.

HEF mener innføringen av KRL var det største livssynspolitiske tilbakeslaget i nyere tid. Staten innførte et fag med begrenset adgang til fritak uten å endre skolens kristne formålsparagraf og uten å endre tradisjonen med å formidle majoritetens livssyn, mener organisasjonen.


- Tar dommen til etterretning
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sier regjeringen vil vurdere om det er behov for nye endringer i KRL-faget, etter dommen i menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

– Vi tar dommen til etterretning, sier Djupedal i en pressemelding

Han understreker at EMDs dom, som slår fast at fritaksordningen i KRL-faget bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonn, gjelder ordningen slik den var ved innføringen av ny læreplan i 1997.

KRL-faget ble endret senest i 2005, etter at FNs menneskerettskomité i 2004 kom til en lignende konklusjon som den EMD trakk fredag.

Djupedal sier han også vil se eventuelle endringer i faget i sammenheng med det pågående arbeidet med formålet med opplæringen. Han sier regjeringen vil ha et kunnskapsfag om religioner og livssyn som kan bidra til økt toleranse og gjensidig respekt mellom alle elever uansett trosbakgrunn.

– Dette er ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter med underliggende religiøse begrunnelser. En forutsetning for å lykkes med dette er at elevene så langt som mulig deltar i en samlet undervisning. Derfor må faget ikke være forkynnende, men gi likeverdig kunnskap om de ulike religioner og livssyn, sier Djupedal

(NTB)