Unge Venstre vil gi heroin til tunge misbrukere: - Er det ordet heroin som plager?


Les tilsvaret fra lederen for Rusmisbrukernes interessorganisasjon her.



Erfaringene fra land som Sveits og Tyskland viser at heroin på resept er et tiltak som redder liv, reduserer nyrekruttering og gir narkomane et bedre liv.

I juni 2006 publiserte det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet en forskningsrapport om heroinutdelingen i Zürich i perioden 1991 til 2005. Rapporten viser at utdeling av heroin har ført til at nyrekrutteringen til heroinmiljøet er redusert fra 850 personer i 1990 til 150 personer i 2002. Det er en reduksjon på 82 prosent.

Forskerne mener nedgangen bl.a. skyldes at myndighetene har opprettet egne sprøyterom hvor både heroin og metadon gis som "medisin.’ Dermed forsvant også mye av spenningen som gjorde at mange unge følte seg tiltrukket av dette miljøet. I tillegg har kriminaliteten sunket og antall dødsfall blant narkomane gått ned.

For 10 år siden var Zürich et paradis for narkomane. I det som ble kalt Platzspitz Park kom tusenvis av narkomane fra hele verden hver eneste dag for å selge, kjøpe – og sette sprøyter helt åpenlyst – uten at verken politi eller andre myndigheter grep inn.

Til slutt ble forholdene så ille at parken, som da var blitt verdenskjent under navnet The Needle Park, ble stengt. Men myndighetene hadde ikke løst problemet, de bare flyttet de narkomane til en annen del av byen.

Da startet politikerne i byen det meget kontroversielle programmet med å gi de narkomane heroin i egne lokaler og under medisinsk overvåking. 10 år etter, kan politikerne i Zürich vise til meget gode resultater. Antall heroinavhengige i byen har gått ned med fire prosent hver år siden oppstarten av programmet. Narkomane som får utdelt heroin har fått en ny mulighet til å strukturere sin egen hverdag fordi de ikke lenger trenger å bruke all sin tid på å skaffe penger til neste dose.

I tillegg ble helsetilstanden til de narkomane mye bedre fordi de ble sjekket av helsepersonell flere ganger daglig før de fikk utdelt sin faste dose med heroin. Dr. Daniel Meili, som er leder for heroinprogrammet i Zürich, sier i et intervju med BBC News, at mange av pasientene har fått mer stabile liv, de har bedre helse – og mange har også klart å få seg jobb.

I Tyskland ble et treårig pilotprosjekt med heroinutdeling avsluttet sommeren 2006. 500 narkomane, som alle hadde mislykkede forsøk med metadonbehandling bak seg, fikk gratis heroin av det offentlige helsevesenet. Akkurat som i Zürich måte heroinet tas under oppsyn av helsepersonell i egne lokaler.

Syv tyske byer var med i pilotprosjektet, og erfaringene viser seg å være like gode som fra Zürich. Overdosedødsfallene ble redusert med hele 40 prosent. Narkotikarelatert kriminalitet gikk kraftig ned, og færre droppet ut av behandlingen som ble gitt i tillegg til heroin-utdelingen. Fordi heroin er mindre sløvende enn metadon, kom også flere av deltakerne i prosjektet i arbeid. I Hamburg jobbet halvparten av deltakerne samtidig som de fikk regelmessig gratis heroin av det offentlige.

Etter at Dansk Folkeparti gikk inn for heroinassistert behandling i sommer er det nå flertall i Folketinget for å prøve ut denne behandlingsformen i Danmark. Fra før er de danske søsterpartiene til både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre for heroinassistert behandling. Det brennende spørsmålet er hvor lenge norske politikere skal holde frem med å ignorere andre lands positive erfaringer med å bruke heroin i behandlingsøyemed. Er det selve navnet heroin som plager? Hadde det vært bedre om Unge Venstre hadde brukt den medisinske betegnelsen diacetylmorfin? I så fall så sier det det meste om hvor fokus i norsk narkotikapolitikk ligger for øyeblikket. Symbolikken kan synes viktigere enn resultatene.

Ifølgeårsmeldingen til Det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikamisbruk for 2006, dør over dobbelt så mange nordmenn av overdose sammenlignet med resten av Europa. Samtidig har Norge en av kontinentets mest restriktive narkotikalovgivninger. Dette mener Unge Venstre har en klar sammenheng. Narkomane her i landet blir gjort til kriminelle fordi samfunnet har nulltoleranse når det gjelder narkotika. Store ressurser blir brukt på å jakte på tunge narkomane rundt om i det offentlige rom i stedet for å gi dem hjelp.

Fordi narkomani er en sykdom, må narkomane gis behandling framfor straff. Unge Venstres mål med narkotikapolitikken er å hjelpe flest mulig til å bli kvitt narkoavhengigheten, samt bedre livskvaliteten til de menneskene som til enhver tid vil være rusavhengige i det norske samfunnet. For at vi skal oppnå disse målene må Norge skifte kurs i narkotikapolitikken. Jus må erstattes med en rekke sosiale tiltak, og ett av disse tiltakene må være å lære av de vellykkede prosjektene med heroinassistert behandling i Zürich og i Tyskland.

Med respekt for landets 11.000 – 15.000 sprøytenarkomane, og alle deres pårørende, må ingen tiltak stå uprøvd.